Fakta om Libanon
 
"al-Jumhuriyah al-Lubnaniyah"
Libanesiske republikk
Republikk i Asia
Selvstendig stat 1941
10 452 km2
3 084 000 innb. (1996), 295,1 per km2
Hovedstad: Beirut
Offisielt språk: Arabisk
Religion: Islam, kristendom (maronitter)
Mynt: Libanesisk pund à 100 piastre
Nasjonaldag: 22. november
Statsoverhode: Elias Hrawi
Statsminister: RafKk al-Hariri

BNP (1995): 10 673 mill. USD; per innb. 2660 USD, 8,5 % av verdien for Norge.


Slik var inndelingen i 1984 (Klikk for større kart)

Libanon
(etter fjellkjeden Libanon) ligger i Midtøsten, ved østkysten av Middelhavet. Landet har, særlig siden 1975, vært preget av konflikter med nabolandene og borgerkrig, og har i en årrekke vært delt i ulike maktsfærer som staten har hatt liten kontroll over. Et storstilt program for å gjenoppbygge særlig hovedstaden Beirut, men også den generelle infrastruktur, ble påbegynt i første halvdel av 1990-årene. I 1995 ble Beirut-børsen gjenåpnet etter å ha vært stengt siden 1983.

Beirut, hovedstad i Libanon,
ved Middelhavet; 1 500 000 innb. (1991). Før borgerkrigen brøt ut i Libanon var byen en viktig handelsby med betydelig finsansiell virksomhet, småindustri og turisme. En vesentlig del av denne virksomheten opphørte eller flyttet til byer i andre land i siste del av 1970-årene.

Historie, Beirut.
Byen ble grunnlagt av fønikerne, og var viktig handelsby i romertiden. Det selvstendige Libanons hovedstad fra 1941. Fra borgerkrigens utbrudd og frem til 1991 var byen delt ved den såkalte «grønne linje» i Øst-Beirut (kristen befolkning) og Vest-Beirut (muslimsk befolkning). Linjen markerte skillet mellom rivaliserende politiske og religiøse fraksjoner. Den sentrale del av byen ble lagt i ruiner. Israel holdt byen okkupert 1982-85. I løpet av 1991 var alle militser og militære grupperinger ute av Beirut, og oppryddingen av den indre by startet.

Styreform og forvaltning.
Republikk. Presidenten velges for 6 år av et folkevalgt deputertkammer (128 medlemmer). Presidenten skal være kristen, statsministeren sunnimuslim, og regjering og deputertkammer religiøst forholdsmessig sammensatt; presidenten i deputertkammeret skal være sjiamuslim.

Administrativ inndeling.
Landet er delt i 5 guvernementer.

Forsvar.
Det finnes en rekke mil. grupperinger; største grupper er kristne militser, druserne og Amal-militsen (sjia-muslimer). Den nasjonale styrken hadde 1995 anslagvis 43 000 i hæren, 500 i marinen og 800 i luftvåpenet. I 1994 stod det ca. 35 000 syriske tropper i landet. FN har en fredsbevarende styrke (UNIFIL) stående i sør.
Naturforhold. Smalt, fruktbart lavland langs middelhavskysten, berglendt i det indre. Mellom fjellkjedene Libanon (høyeste punkt er Qurnat as-Sawda; 3088 m o.h.) og Anti-Libanon ligger det fruktbare jordbruksområdet, Beka'a-dalen.

Klima.
Middelhavsklima, tørrere i innlandet. Årlig middeltemp. i Beirut 20 °C, årlig middelnedbør sst. 520 mm.

Befolkning.
Den politiske situasjonen har medført usikre befolkningsdata, men årlig tilvekst var 1990-95 beregnet til 3,3% og middellevealder 77,9 år for kvinner og 72,5 år for menn. Ca. 60% er muslimer og ca. 40% kristne. Forholdet mellom de kristne og muslimene har tradisjonelt vært spent, og gruppene er innbyrdes splittet. Tettbefolket kystsone, spredt bosetning i fjellene. Beirut er største by.

Næringsliv.
Mye av industrien og jordbruket er ødelagt el. sterkt skadet, og mesteparten av handelen går gjennom uoffisielle kanaler. Tradisjonelt har jordbruk og fedrift hatt en bred plass i næringslivet. Det dyrkes hvete, mais, frukt, oliven, grønnsaker, tobakk, bomull. Det utvinnes noe lignitt og jernmalm. Industrien omfatter petroleumsraffinering, næringsmiddel-, sement-, tekstil- og lettindustri.
Det eksporteres smykker, tekstiler og farmasøytiske produkter. Importen består av forbruksvarer, matvarer, maskiner og transportutstyr, petroleumsprodukter m.m. Samhandelen med Saudi-Arabia er viktigst.

Samferdsel.
Veinettet er relativt godt utbygd, men store deler er av lav standard. Den internasjonale lufthavnen i Beirut er delvis ødelagt og har i perioder vært stengt. Viktigste havner er Beirut, Tripoli og Juniyah. Tripoli og Sidon (Sayda) er oljehavner og endepunkt for rørledninger fra Irak og Saudi-Arabia.

Kronologi for Libanon
Ca. 2000 f.Kr. Fønikisk innvandring
Ca. 1000 f.Kr. De fønikiske byene Tyros og Sidon danner en mektig stat. Kolonisering rundt Middelhavet
Ca. 700 f.Kr. Nedgangstid for Fønikia
Ca. 500 e.Kr. Kristen kolonisering
  637 Arabisk erobring
Ca. 1000 De seldsjukkiske tyrkerne tar makten i landet
  1098 - 1289 Korsfarerriker
  1289 - 1516 Libanon underlagt den egyptiske mamelukksultan
  1516 Osmansk erobring, men libaneserne oppnår et visst selvstyre
  1860 Tyrkerne setter i gang kristenforfølgelser; Frankrike griper inn. En kristen, autonom provins blir opprettet i Midt-Libanon
 

1920

 Staten Stor-Libanon blir proklamert under fransk mandat
  1926 Fordeling av den politiske makt mellom kristne, sjiitter og sunnitter. Får sin grunnlov og blir Republikken Libanon, under fransk beskyttelse.
  1940 Libanon faller under kontroll av Vichy-Frankrike
  1941 Britiske og franske styrker går inn i Libanon og tar kontrollen over landet.
  1943 Libanon erklærer seg uavhengig med Bishara Khoury som president og Raid Solh som statsminister. Prinsipper for styret blir slått fast i den muntlige Nasjonale pakt.
  1944 Den franske London-regjeringen anerkjenner Libanons selvstendighet
  1945 Blir medlem av Den arabiske liga og FN
  1945 - 46 Mislykkede franske fremstøt for å sikre seg baser i landet
  1948 Staten Israel blir opprettet. Den palestinske flyktningstrømmen til Libanon begynner.
  1958 Borgerkrigen i Libanon bryter ut og USA sender styrker til Beirut.
Ca. 1960 - 75 Rask økonomisk vekst; landet blir Midtøstens finanssentrum. Fra slutten av 1960-årene blir palestinske geriljabaser opprettet, men regjeringen deltar ikke i krigene mot Israel
  1964 PLO dannes.
  1968 De første israelske gjengjeldesesaksjoner mot palestinske flyktningeleire i Libanon. Israelske kommandosoldater ødelegger 13 sivile fly på Beirut flyplass.
  1969 Kairo-avtalen som regulerer PLOs aktivitet i Libanon blir til.
  1970 PLO blir tvunget ut av Jordan og flytter sitt hovedkvarter til Libanon.
  1973 Kamper mellom PLO og den libanesiske hær.
  1975 Borgerkrig bryter ut i februar/mars med påfølgende serie regjeringskriser.. Kamper mellom venstreorienterte muslimer og palestinske geriljastyrker på den ene siden og kristne, for det meste konservative «falangister» på den andre.
  1976 Borgerkrigen fortsetter, den libanesiske hæren faller sammen og syriske tropper invaderer.
  1977 Druserleder Kamal Joumblatt blir myrdet, Menachem Begin blir statsminister i Israel.
  1978 Israel invaderer og okkuperer Sør-Libanon 15. mars. FN oppretter fredsstyrke (UNIFIL), og Israel trekker seg ut. Overlater kontrollen av Enklaven til falangistmilits ledet av major Saad Haddad.
  1979 Major Haddad erklærer "Det frie Libanon" opprettet i sør.
  1981 Menachem Begin gjenvelges, og general Ariel Sharon blirr utnevnt til forsvarsminister.
  1981 Kamper mellom syriske styrker og kristen milits i Beirut
  1982 Israel invaderer på nytt og bomber Beirut. PLO evakuerer etter forhandlinger Beirut og forlater Libanon. Den nyvalgte president Bashir Gemayel blir myrdet; og hans bror Amin Gemayel settes inn som president. Massakre i Sabra og Shatila. Fredsstyrker fra vestlige land ankommer.
  1983 Israel trekker seg tilbake til Sør-Libanon
  1984 Arbeiderpartiet og Likud danner enhetsregjering i Israel og begynner diskusjonen om israelsk tilbaketrekning fra Libanon.
  1984 De vestlige fredsstyrker forlater Libanon
  1985 Israel kunngjør full tilbaketrekking
  1987 Statsminister Karame blir myrdet
  1988 Gemayel går av, ingen etterfølger utpekes; betyr i praksis at Libanon midlertidig opphører som én stat
  1989 R. Muawad president, men myrdes før innsettelsen. Elias Hrawi ny president. Borgerkrig mellom kristne militser og mellom kristne og sunni-muslimer. Flere sjiamuslimske militser også involvert i kamphandlingene
  1990 Den kristne general Michel Aoun styrtes av syriske styrker. Delingen av Beirut opphører
  1990 Forsoningspolitikk fra president Hrawi. En forsoningspakt blir vedtatt av nasjonalforsamlingen; ny samlingsregjering under sunni-muslimen Omar Karami
  1992 Valg til parlamentet. Rafiq al-Hariri ny statsminister
  1993 Politisk stabilisering, men fortsatt kamper i Sør-Libanon mellom israelske styrker og libanesiske militsgrupper. Masseflukt nordover etter at Israel truer med å gjøre Sør-Libanon ubeboelig
  1995 Beirut-børsen gjenåpnet etter 12 år
  1996 Hardeste israelske angrep noen sinne mot Hizbollah, bombing flere steder i Sør-Libanon, inkl. Beirut. Internasjonal fordømmelse av bombingen.
  1999 Norge avslutter sitt engasjement og trekker ut våre styrker.
     
     
     
    (Kilder: Fokus 98 og UNIFIL minnebok fra kont. XIII)