Artikkel #2236 fra de norske utgavene av

Nattens Dronning; automatisk lyssetting ved nattlige ærender     Kanadiske Judith D. Swenson har kommet opp med et par ideer som kan revolusjonere dagliglivet til millioner av mennesker. Vel, kanskje ikke akkurat dagliglivet? Dette har mer å gjøre med nattlige sysler. Ideer som gjør at hun blant kollegaer nå blir omtalt som Nattens Dronning.     Det begynte en vinternatt år 2001 da frøken Swenson måtte avbryte sin søvn med et svært så nødvendig ærend. Veien fra sengen gikk gjennom flere mørke rom. Noen mennesker har små nattlys stående på for å kunne rettlede dem på en slik vandring. Andre mennesker må slå på diverse lys. Men frøken Swenson var så heldig å bo i hus med en smart-hus-løsning. Følere kunne registrere at hun gikk inn i et rom, og lysene ble tent automatisk. Uten at det er publisert videre detaljer om denne ekspedisjonen, får vi anta at alt gikk som det skulle.     Men det var én ting som irriterte Judith D. Swenson: lysene var for sterke! En som nettopp har stått opp, trenger ikke sterke lys for slike vandringer. Det å dimme lysene, var ikke et alternativ. Dagens sparepærer tillater ikke slike løsninger. Altså måtte man finne på noe annet!     Nå var det ikke så helt tilfeldig at denne frøken Swenson bodde i et hus med automatisk lyssetting. Firmaet hun er ansatt i, jobber nemlig med slike løsninger. Og grunnen til at hun har fått installert en prototype hjemme hos seg selv, var nettopp for å teste ut forskjellige løsninger. Bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket. Men den regelen stammer fra tiden før elektriske lys.     Den første løsningen Judith D. Swenson kom med, innebar at lysene om natten ble tent i de rommene hun gikk ut av! Programmeringen av denne løsningen var enkel, og alt fungerte som det skulle. Det å ha lys bak seg, er tilstrekkelig til å se hvor man skal gå. Men det var et problem som gjenstod: hvis noen er igjen i soverommet, blir de liggende i et sterkt opplyst værelse. Problemet med blending var bare flyttet over til et uskyldig offer.     Frøken Swenson kom i løpet av et par uker opp med en betraktelig smartere løsning, et system som kan predikere hvor personene vil gå. Konkret innebærer dette følgende med hensyn på nattlige ærender: en person våkner og plasserer føttene på gulvet ved siden av sengen systemet registrerer dette, og tenner lys i rommene utenfor når personen går ut av rommet, registreres det hvor hun går. Er det f.eks. mot kjøkkenet eller badet? systemet tenner lysene i de rommene hvor hun er på vei mot, og slokker lys i rom hun har vært     Etter en del prøving og feiling, klarte Swenson å finjustere systemet slik at ingen personer behøvde å være i et rom som var fullt opplyst. Hun lot så prøving og feilingen danne grunnlaget for automatisk opplæring, og lot sine kollegaer prøve ut tilsvarende system. Visstnok med suksess!     Som man skjønner, er det ikke uten grunn at Judith D. Swenson blant kollegaer nå kalles Nattens Dronning. All ære til henne for det! Men det var også et spørsmål kollegaene stadig ertet henne med: - Hvorfor ville hun, som enslig beboer i huset sitt, ta hensyn til andre som ble liggende igjen i soverommet?     Så langt har hun besvart disse spørsmålene med følgende: - Jeg må da ta litt hensyn til både Henry, Edward og Charles!     Før leseren av våre journaler trekker sine slutninger, ber vi dem ta en titt på Swensons hjemmeside på nettet! Der kan man se bildene av både Henry, Edward og Charles. Tre hårete, søte og sjarmerende katter!

Grunnet journalenes spesielle forhold til forskning, advares det mot å bruke innholdet på disse sidene i andre sammenhenger enn som underholdning. Det tillates ikke å sitere eller bruke noe av innholdet uten skriftlig godkjenning fra redaksjonen. En hver omtale av eller henvisning til innholdet i journalen må komme sammen med en beskrivelse av linker til journalen. Det anbefales at en hver leser setter seg grundig inn i journalenes fordomsparagraf!

Epost: aut_2236_btm@jowt.com