|
I hvert fall én fordel med musikken til NordheimTakket være MP3 kan et musikkstykke nå lagres ved bruk av betraktelig færre bytes enn det man bruker på en normal CD. En forskergruppe i Japan har definert et slags Turing-kriterie for hvor mye man kan komprimere musikken: hvis man ikke kan høre forskjell på musikken før og etter komprimering, er det en vellykket komprimering!For å sikre seg at lytterne virkelig ville kunne høre forskjell, har man brukt i forskjellige grupper lyttere; bl.a. noen barn til å høre på barnemusikk; tenåringer til å høre på popmusikk; jazzentusiaster til å lytte på jazz og klassiske eksperter til å høre på nettopp klassisk musikk. Også såkalt moderne klassisk musikk har også vært gjenstand for forsøk med komprimering. Men forskergruppen har ikke vært i stand til å sikre seg gode nok lyttere. Dvs. nesten uansett hvor mye de komprimerer musikken, viser det seg at lytterne ikke er i stand til å skille mellom de originale CD opptakene og de komprimerte versjonene. Selv komponistene til noen av stykkene var ikke i stand til å høre forskjell. Ved noe som forskerne hevder var et uhell, ble det ved et par tilfeller spilt forskjellige stykker uten at lytterne kunne høre at det var forskjell på disse. Enkelte av disse forskerne tar dette som en aldri så liten indikasjon på at det ikke er noe reellt informasjonsinnhold i såkalt moderne klassisk musikk. PS: En aldri så liten advarsel til enkelte av leserne før de begynner å hovere over dette: også jazz kunne komprimeres betraktelig mer enn annen musikk før lytterne oppdaget noen forskjell! |
|
|