Artikkel #2253 fra de norske utgavene av

Lois deFalsa, 85 år     En av verdens mest kjente ukjente mennesker fyller 85 år; Lois deFalsa; forsker, skribent og millionær. Han har utvilsomt vært en kontroversiell mann som har hatt irriterende ofte rett i sine uttalelser. En av hans tidligere fiender kom med følgende beskrivelse:      - Lois deFalsa er en mann som sjelden blir motsagt, men som ofte blir ignorert.     Det var i 1952 at deFalsa fikk sparken som professor etter sin meget politisk ukorrekte påstand om at de staten støtter, bør fratas stemmeretten. deFalsa kom med en matematisk analyse som argument for denne påstanden: Folk som får sosial støtte, vil stemme på politikere som gir støtte Politikere som gir støtte, vil basere sin karriere på å gi mer sosialhjelp Antall mottagere av sosialhjelp vil med tiden bli for mange til at tendensen kan snus Det vil med tiden bli en egen klasse av yrkestrygdede som igjen svekker grunnlaget for en velferdsstat.     Lærerstedet som gav deFalsa sparken grunnet denne argumentasjonen, ble etter sigende nødt for å gi ham en meget høy erstatning. Hvor høy denne erstatningen var, er aldri blitt offentliggjort. Men i de femti årene siden den gang, har Lois deFalsa aldri hatt noen fast jobb. Denne friheten har han brukt flittig til å komme med kontroversielle uttalelser.     I 1957 inngikk han et meget omtalt veddemål om at det ved hjelp av ren matematikk skulle være mulig å tidoble en hvilken som helst formue ved kjøp og salg av aksjer. Fra og med 1. august 1957 begynte han med en million dollar av egne penger. Allerede den 23. juni, 1958, over én måned før fristen, hadde han en nettogevinst på tolv millioner dollar samt urealiserte aksjer verdt over en halv million. Alle kjøp og salg ble behørig dokumentert. Men hvilke matematiske beregninger som lå til grunn, har han aldri offentliggjort.     - Det kan være at jeg får bruk for å tjene mer penger senere, skal han ha sagt.     Han har lovet å legge frem beregningene før han dør. Men han prøver å dempe forventningene.     - Mine regler er bare brukbare så lenge noen få kjenner til dem.     Hans kanskje mest kontroversielle utspill, og et han selv senere innrømte var ekstremt, kom i 1972. Han tok da til orde for at det offentlige skulle tilby gratis helsetjenester til alle innbyggere. Men den første gangen noen fikk hjelp, måtte de la seg sterilisere! Dermed ville samfunnet raskt kvitte seg med dårlige gener. Men, som deFalsa selv sa det senere:     - Jeg har ikke funnet noen feil i mine argumenter. Likevel velger jeg, som menneske, å være uenig i min egen konklusjon!     Lois deFalsa har også støttet andres kontroversielle ideer. Milton Fridmans tanker om negativ skatt, er noe deFalsa lenge har argumentert for. Det vil si at staten automatisk gir penger til de som tjener mindre enn et visst beløp. Men deFalsa påpeker også at et slikt system aldri kan bli innført.     - Det er for mange byråkrater som lever av det systemet som da vil bli overflødig.     På syttitallet argumenterte deFalsa både for og i mot kvotering av minoriteter. Han var for kvotering for å øke kvinner og fargedes andeler når det gjaldt offentlige verv og studieplasser. I 1973 foreslo han også en lov om at kun kvinner kunne være kandidater til president og visepresident i USA ved valget i år 2000. Men deFalsa mente også at en hver kvotering kun skulle være kortsiktig ellers ville det virke mot sin hensikt. Hans matematiske argumenter i den forbindelse viser hvordan kvotering over tid vil skade den gruppen kvoteringen opprinnelig skulle beskytte.     Lois deFalsas siste utspill har igjen å gjøre med kvoteringer. Han mener kort og godt at ordet rase skal fjernes fra alle offentlige lover og regler. Som han selv sier det:     - Det er absurd å snakke om forskjellige raser all den tid det er umulig å definere klart hva som er en rase.     I den forbindelse henviser han til hva Albert Einstein svarte da han ble bedt om å oppgi sin rase ved innreise til USA:      - Den menneskelige!       Se også: Kjønnskvotering; kanskje en god idé likevel, Bedre sex med årene

Grunnet journalenes spesielle forhold til forskning, advares det mot å bruke innholdet på disse sidene i andre sammenhenger enn som underholdning. Det tillates ikke å sitere eller bruke noe av innholdet uten skriftlig godkjenning fra redaksjonen. En hver omtale av eller henvisning til innholdet i journalen må komme sammen med en beskrivelse av linker til journalen. Det anbefales at en hver leser setter seg grundig inn i journalenes fordomsparagraf!

Epost: aut_2253_btm@jowt.com