|
Heisenbergs usikre usikkerhetsprinsippI følge Heisenberg er det umulig å bestemme både en partikkelse posisjon og hastighet. For å måle noe slikt, vil man nødvendigvis påvirke partikkelen, og dermed blir dataene usikre. Men en indisk student har nå kommet med en idé som rent teoretisk viser at man teoretisk kan fjerne denne usikkerheten.
Tenk deg at noen sparker en fotball inn i en mørklagt gymsal. Man vil forsøke å få visshet om hvilken bane denne fotballen har. Omars idé går da ut på at man antar en bane. Langs den ene veggen har man plassert en gruppe soldater med geværer. Disse skyter så sine kuler alle de stedene hvor man antar at ballen ikke er. Hvis alle kulene kommer frem uten å ha truffet noen ball, vet man at antagelsen er riktig. Er derimot antagelsen feil, ender man opp med en punktert ball og minst en geværkule som ble påvirket av fotballen. Dette vil i følge Omars idé også kunne gjøres på partikkelnivå. Man har et kammer med perfekt vakuum. Man vet det vil gå en partikkel gjennom dette kammeret, og man fyrer av en mengde partikler der man antar at den første partikkelen ikke er. At man må velge skuddpartikler som ikke påvirker den første ballpartikkelen, er selvsagt en av forutsetningene. Det vil si ingen påvirkning så fremt den første partikkelen ikke blir truffet. Blir den truffet, må man selvsagt kunne registrere det. Ved hjelp av et slikt system, mener Omar at man kan omgå Heisenbergs usikkerhetsprinsipp. Men han påpeker også at man egentlig aldri vil kunne måle en partikkels posisjon og hastighet, kun få bekreftet en gitt antagelse om posisjon og hastighet. Om denne ideen vil få noen praktisk anvendelse, er Omar usikker på. Det vil si en av nieser hans har tydeligvis både skjønt og brukt ideen under en lek med en venninne. Denne venninnen hadde gjemt seg i et rom. Etter at Omars niese hadde åpnet alle skap med unntak av ett, kunne hun stolt erklære at i følge onkel Omar, måtte venninnen være i det siste skapet hun ikke hadde åpnet. |
|
|