Artikkel #2263 fra de norske utgavene av

Eksebisjonister blant oss     Det begynte som en spøk i forbindelse med et julebord, men er nå blitt en sosialantropologisk rapport. Følg historien fra gardiner på arbeidsplassen, via badestrender og et julebord, til en fornøyelig artikkel i en anerkjent journal.     Franskmannen Jean Garrod fikk vinteren 1999 beskjed om at han skulle være ansvarlig for underholdningen på årets julebord i firmaet han jobbet i. Den lange fristen kom godt med, spesielt siden Garrod også var gardinansvarlig i firmaet. Dette spesielle vervet krever litt forklaring. Sjefene til Jean Garrod har lært seg at ansatte er forskjellige mennesker med forskjellige behov. Noen vil sitte for seg selv i et kontor, mens andre foretrekker åpne kontorlandskap. Det er derfor lagt opp til at de ansatte selv kan bestemme over sine arbeidsforhold. Men hvor kommer så gardiner inn i bildet? Kort fortalt så er alle kontorer i utgangspunktet utstyrt med glassvegger. Men er det ansatte som ønsker å sitte litt usjenert på sitt kontor, kan de gå til Jean Garrod og få utdelt gardiner for å dekke til glassveggene.     Herr Garrod sørget for, som seg hør og bør, å holde en oversikt over hvem som ønsket slike gardiner. Stort sett alle i firmaet hadde prøvd både å sitte i kontorlandskap og på egne kontorer. Jean Garrod fikk dermed en god oversikt over hva de ansatte foretrakk. Ville du likt å sitte på utstilling i dette kontoret? Svaret sier kanskje litt om dine klesvaner på badestrender.     Nå har det seg slik at Garrods firma er plassert like ved en offentlig badestrand. Denne badestranden har liberale regler med hensyn på hva slags tekstiler man ønsker å benytte, hvis man i det hele tatt ønsker å benytte seg av slikt. De fleste ansatte pleide ofte å besøke denne badestranden. Jean Garrod var intet unntak. At man på en slik strand ser på andre mennesker, er ganske så naturlig. Men Garrod studerte ekstra nøye hvor mye tekstiler de forskjellige kollegaene hans brukte når de badet eller lå og solte seg. Dette sørget han for å gradere. For menn gikk det fra bukse og T-skjorter, til badebusker av forskjellige størrelser helt ned til absolutt ingenting. For kvinnelige ansatte var det litt flere graderinger, men prinsippet var det samme. Også bruken av tatoveringer var noe Jean Garrod flittig observerte og noterte.     Når høsten kom samkjørte han klesvaner på badestranden med data om hvem som ønsket seg gardiner. Senere, under julebordet, kunne han legge frem en rapport som viste at: Jo mindre klær, dess mindre forbruk av gardiner. Tatoverte kollegaer valgte stort sett aldri gardiner. De som valgte gardiner, dekket alltid til underlivet på badestranden. Kvinnelige gardinforbrukende kollegaer, solte seg stort sett aldri toppløs.     Garrods rapport ble godt mottatt, og festen gikk slik som fester skal gå. Men rapporten ble ikke glemt. En av de som var med på festen, kjente noen som kjente noen som studerte sosialantropologi. Disse studentene tok kontakt med Jean Garrod og fikk utlevert dataene. De skrev så en artikkel om forbindelsen mellom gardiner på arbeidsplassen og tekstiler på badestranden. Denne artikkelen var både morsom og interessant, men likevel seriøst nok til at den ble godtatt for publisering.     Men hva syntes så Garrods kolleger om å bli utlevert på den måten? Visstnok var det helt greit. Alle dataene ble uansett anonymisert før de kom på trykk. I det minste er det en som er takknemlig: firmaets regnskapssjef! Etter at rapporten ble offentliggjort, har ikke Garrod fått en eneste forespørsel om bruk av gardiner. De som nå flytter inn på kontorer, har alle som en foretrukket å ikke dekke til glassveggene. Som skrevet, dette var altså et fransk firma!       Se også: Åpne, fleksible og krympende kontorlandskap

Grunnet journalenes spesielle forhold til forskning, advares det mot å bruke innholdet på disse sidene i andre sammenhenger enn som underholdning. Det tillates ikke å sitere eller bruke noe av innholdet uten skriftlig godkjenning fra redaksjonen. En hver omtale av eller henvisning til innholdet i journalen må komme sammen med en beskrivelse av linker til journalen. Det anbefales at en hver leser setter seg grundig inn i journalenes fordomsparagraf!

Epost: aut_2263_btm@jowt.com