Artikkel #2265 fra de norske utgavene av

Tusen kroner for VG?     Tenk deg at du skal kjøpe en avis som koster ti kroner. Alt du har i lommeboka, er en tusenlapp. Du gir pengeseddelen til kassadamen, og hun setter i gang en lotterimaskin. Har du flaks, får du seddelen tilbake og får med deg avisa gratis. Men det er én prosents sannsynlighet for at hun vil beholde pengene. Er du villig til å risikere å betale tusen kroner for en avis? Ville du lagt denne herren på bordet for en avis som i utgangspunktet koster 10 kroner? I 95% av tilfellene ville du fått avisen gratis.     Andrew Truman fra Kansas, USA, prøvde i 1998 å ta patent på en betalingsmaskin som fungerte på denne måten. Kunden skal betale n dollar for en eller flere varer, og gir m dollar til betjeningen. Men en sannsynlighet lik n/m vil butikken beholde pengene. Dess mer man legger på bordet, dess større sannsynlighet er det for at man får varene gratis. Men er man uheldig, risikerer man å betale dyrt.     Fordelen med en slik betalingsmaskin, er at man kan eliminere behovet for vekslepenger. Kundene vil også få ekstra spenning i hverdagen selv om de store talls lov sier at på sikt vil ingen hverken tjene eller på tape penger på slike veddemål. Men er man heldig, kan man bruke den samme tusenlappen for å kjøpe en avis i flere år. Men man risikere også å betale tusen kroner for en avis den aller første gangen man prøver seg.     Hvordan gikk det så med Trumans patentsøknad? Dessverre var det en funksjonær på patentkontoret som var vel bevandret i science fiction. Hun hadde husket godt en novelle som beskrev noe lignende. I Poul Andersons Inside Straight fra 1955, ble det etter et måltid kastet terninger. Kunden vant, og slapp å betale. Hadde han tapt, måtte han ha betalt dobbelt opp. Dessverre for Andrew Truman var det prinsippet om veddemålsbetaling han prøvde å patentere. Men siden et slikt prisnipp allerede var beskrevet, kunne ikke søknaden godkjennes. Søknaden om patent ble avslått.

Grunnet journalenes spesielle forhold til forskning, advares det mot å bruke innholdet på disse sidene i andre sammenhenger enn som underholdning. Det tillates ikke å sitere eller bruke noe av innholdet uten skriftlig godkjenning fra redaksjonen. En hver omtale av eller henvisning til innholdet i journalen må komme sammen med en beskrivelse av linker til journalen. Det anbefales at en hver leser setter seg grundig inn i journalenes fordomsparagraf!

Epost: aut_2265_btm@jowt.com