Artikkel #2267 fra de norske utgavene av

Sunt å være syk     Er du en av dem som trener litt av og til. Kanskje har du hatt en trening hvor du klarte å yte litt mer enn ekstra. Men så, en eller to dager senere, er du syk. Anstrengte du deg for mye? Ble du syk av den harde treningen? Faktisk kan det være omvendt. Du ble i ekstra god form fordi du snart skulle bli syk! østtyske Kristin Otto. Resultat av et sykt system? Det kunne blitt enda sykere.     I arkivene etter det tidligere DDR dukker det stadig opp interessante papirer. Nylig kom det frem informasjoner om en tidligere dopingforsker kalt Hans. Denne tidligere forskeren er nå visstnok en allmennpraktiserende lege. Komitéen som kom over papirene, har valgt å ikke offentliggjøre hans rette identitet.     Denne Hans, som i 1984 var en ung og lovende forsker, var selv en aktiv fotballsparker. Etter en meget god kamp i april dette året, ble han syk. Han nevnte dette for noen kollegaer, og fikk høre at dette var et kjent fenomen. Men Hans oppdaget også at dette var et fenomen ingen hadde studert nærmere. Han vurderte også litt om årsak og virkning, og kom opp med en teori som gikk ut på følgende: Man er blitt smittet av et virus eller en bakterie. Kroppens forsvarsmekanismer setter i gang med et motangrep. Dette motangrepet medfører at man kommer i bedre form en kort periode før man blir syk.     Det Hans gjorde var å infisere diverse studieobjekter med forskjellige smittestoffer for så å observere formkurvene deres. Om disse studieobjektene var frivillige, sier historien intet om. Dette var, som nevnt, i det tidligere Øst-Tyskland. Men resultatene viste klart at de som ikke fikk placebo, kom i merkbart bedre fysisk form i tiden før de ble syke.     Sommeren 1989 kunne så Hans legge frem en hemmeligstemplet rapport om effekten av slik smittedoping. Var det dermed fritt frem for bruk av smitte i stedet for ordinære dopingmidler? Nei, for det første var det aldri snakk om at slik sykdomssmitte skulle erstatte andre midler. Det var kun snakk om tillegg. Men Hans kom også med et par innvendinger i sin egen rapport: Det var vanskelig å beregne optimalt tidspunkt for smitte. Man kunne risikere at idrettsutøvere ble syke for tidlig, og dermed ødelegge en hver sjanse de hadde i store konkurranser. Faren for at de smittede kunne smitte andre, var for stor. Under for eksempel olympiske leker, bodde deltagerne tett sammen i egne leire. Etter at idrettsutøverne var syke, tok det ofte lang tid før de igjen ble friske nok til å trene og konkurrere.     Hans kom også med et par punkter om motivasjonen for idrettsutøvere som visste de ville bli syke som følge av denne spesielle formen for doping. Hvis de for ofte ble syke etter konkurranser, ville det bli vanskelig å hemmeligholde hva det var som skjedde. Hans' konklusjon var at metoden foreløpig var beheftet med for mange usikkerhetsmomenter til at den var brukbar. Men han foreslo at man kunne bruke den på en eldre idrettsutøver på slutten av en sesong. Et mulighet var for eksempel ved et forsøk på verdensrekord.     Som beskrevet, er identiteten til denne Hans holdt hemmelig. Men det er andre forskere som mener at han tross alt fortjener litt heder for sitt arbeide. I sin rapport har han lagt frem originale og grundige analyser om kroppens immunforsvar. Noe av dette arbeidet er i seg selv så godt at det kan forsvare en Nobelpris. Hvis så skjer, vil Hans gi avkall på sin anonyme tilværelse for en tur til Stockholm?

Grunnet journalenes spesielle forhold til forskning, advares det mot å bruke innholdet på disse sidene i andre sammenhenger enn som underholdning. Det tillates ikke å sitere eller bruke noe av innholdet uten skriftlig godkjenning fra redaksjonen. En hver omtale av eller henvisning til innholdet i journalen må komme sammen med en beskrivelse av linker til journalen. Det anbefales at en hver leser setter seg grundig inn i journalenes fordomsparagraf!

Epost: aut_2267_btm@jowt.com