Artikkel #2268 fra de norske utgavene av

Trådløse heiser     Kunne du tenke deg et samfunn hvor det ble bygd én vei for hver bil som ble satt ut i trafikken? Dagens heissjakter følger dette prinsippet. Kanskje på tide å tenke litt nytt? I fremtidens samfunn er det ikke bare telefoner som blir trådløse. Neste generasjons heiser vil også klare seg uten kabler og ledninger.     Problemet med dagens heiser er de kun kan gå opp og ned i en trang sjakt. Det er rett og slett ikke plass til mer enn én heisvogn i hver sjakt. Skulle man bygge bredere sjakter, har man fortsatt problemet med kablene. Dessuten bør alle heiser helst stoppe foran dørene i hver etasje.     I World Trade Center opererte man med prinsippet om ekspressheiser. Det vil si noen heiser som kun gikk til bestemte etasjer. Fra disse etasjene kunne man så ta lokale heiser til ønskede bestemmelsessted. Det som skjedde i mellometasjene, var at menneskene selv forflyttet seg horisontalt til en ny heissjakt.     Det nye prinsippet som nå er under vurdering, går ut på å lage trådløse heisvogner i brede heissjakter. Hver heisvogn har sin egen motor, og de henter strøm fra faste skinner. Det som også er unikt med disse vognene, er at de kan bevege seg sidelengs. Fordelen med dette systemet er åpenbart: Det vil være plass til flere heisvogner i den samme sjakten. Under simuleringer har man uten problemer hatt 85% prosents heisvogner i forhold til antall etasjer. Hver heisvogn kan bevege seg fritt mellom hvilke som helst etasjer.     Hvor brede må de nye heissjaktene være for at et slikt system kan fungere. I utgangspunktet trenger man ikke noe som er mer enn dobbelt så bredt som en heisvogn. Men for at systemet skal være lønnsomt, bør ha en heissjakt være minst tre ganger så bred. For å bruke et utrykk fra bilverdenen: man bør ha minst tre filer. Én fil for alle stoppestedene, det vil si en fil foran alle dørene. Minst to filer slik at heisvognene kan passere hverandre.     For populære etasjer, kan man også ha ekstra plass ved siden av. Før arbeidstidens start, kan systemet parkere mange heisvogner til siden for døra. Dermed vil folk slippe å vente på neste heis, den neste heisen er alltid et par meter til siden. Man kan også velge å ha et variabelt antall dører i de forskjellige etasjene.     Økonomisk vil dette systemet være meget lønnsomt. Hver aktiv heisvogn vil bli noe dyrere enn de gamle passive. Men også før hadde man også én motor per heisvogn. Det at man slipper alle de lange kablene, kan faktisk medføre at et slikt nytt system vil bli billigere!     Hva så med sikkerheten? Uansett system vil man det alltid være en sannsynlighet for at heiser faller ned. Men i følge analyser, vil fraværet av kabler gjøre at sikkerheten blir større. Som en av forskerne sa det: Her er det ingen kabler som kan ryke.     Men hva med faren for kollisjoner? At systemet blir helautomatisert, sier seg selv. Utviklerne har tenkt å legge all programkode ut på nettet og belønne rikelig de som finner feil ved koden. Og faren for at hackere eller virus skal sabotere? Forhåpentligvis vil den kjørende koden ikke ligge på maskiner som ikke er tilkoblet nettet.

Grunnet journalenes spesielle forhold til forskning, advares det mot å bruke innholdet på disse sidene i andre sammenhenger enn som underholdning. Det tillates ikke å sitere eller bruke noe av innholdet uten skriftlig godkjenning fra redaksjonen. En hver omtale av eller henvisning til innholdet i journalen må komme sammen med en beskrivelse av linker til journalen. Det anbefales at en hver leser setter seg grundig inn i journalenes fordomsparagraf!

Epost: aut_2268_btm@jowt.com