Artikkel #2269 fra de norske utgavene av

Napster, en uåpnet gullgruve     Napster var et av de dataprogrammene som forandret verden. Men den sentrale serven, gjorde det også mulig for advokater å stoppe tjenesten. Det kan ha kostet plateselskapene dyrt. En nostalgisk logo? Nei, du er ikke gammel, det er bare utviklingen som går så fordømt fort.     Da Napster kom ble det mulig for brukere av Internett å laste ned mp3-filer på en enkel og billig måte. For mange ble det mulig å høre diverse låter for første gang siden platespilleren ble stuet bort en gang på åttitallet. Men, som med alle gode historier, også denne historien var for god til å være sann. Plateselskapene engasjerte advokater, advokater stevnet Napster, og Napster ble historie.     Siden Napster brukte en sentral server, var det mulig å stenge Napster. Man behøvde derfor ikke være spesielt begavet for å kunne predikere to ting: I stedet for Napster ville det komme noe annet. Dette noe annet ville ikke bruke sentrale servere.     Prediksjonene slo til. Napster er nede, og nettet er fullt av erstatninger. Felles for disse erstatningene, er at de ikke bruker sentrale servere. Plateselskapenes advokater kjemper en håpløs kamp når de prøver å stenge for disse gratistjenestene. Den eneste muligheten måtte kanskje være å stenge Internett. Forhåpentligvis klarer de ikke det.     Mange av de nye tjenestene tilbyr nå også filmer. At både plateselskaper og filmselskaper taper penger på at folk gratis kan se og høre deres produkter, er kanskje ille i seg selv. Verre må det være å lese rapporten E.C.D.D. nylig la frem. De analyserte hva plateselskapene vil tape på gratistjenester, og hva de kunne ha tjent hvis Napster var i live den dag i dag.     Å beregne inntektstapene, var lett. Det er bare å studere nedgangen i salgsstatistikkene for å få rede på de tallene. Men å tjene på Napster? Nevnte vi at Napster var sentralisert? Jo, ved å føre statistikk over hva folk søker etter og laster ned, var det mulig å bygge en database over folks smak og behag. Forskerne ved E.C.D.D. prøvde så å beregne verdien av en slik database. Det var mye som talt for at slike data ville ha stor verdi: Alle data ville være ærlige siden de var basert på folks anonyme ønsker ut fra egeninteresse. Tidsforsinkelsen var for alle praktiske formål lik null. Det øyeblikket folk ønsket seg en låt, ville det bli registrert. Man kunne også måle hvor sterkt folk ønsket seg visse låter basert på hvor høyt de prioriterte visse nedlastinger.     Databaser med slik kvalitet kunne brukes til å lage nye opplag av gamle utgåtte plater. Diverse samleplater kunne syes sammen basert på samkjøring av data. Populære artistert kunne prioriteres mens de utgåtte kanskje kunne sendes på musikkskoler. Konserter, utgivelser og reklamekampanjer kunne tilpasses markedet nærmest perfekt.     Og hva ble så den endelige beregningen av verdien til denne databasen? Noen konkrete tall i kroner, eller dollar, ble aldri lagt frem. Beregningene var av for mange faktorer til det. Forskjellige grunnlag gav forskjellige tall. Men relative fortjenester var enklere. Det vil si tall som viste hvor mye verdt slike databaser var i forhold til tapene gratistjenestene medførte. Svaret? Et sted mellom 125 og 145 ganger så mye! Det ville lønt seg for plateselskapene å legge ut all sin produksjon på nettet for gratis nedlasting!     [Den norske redaksjonen kan kort påpeke Futarama-effekten her til lands. Selv et år etter at TV2 viste et fåtall av episodene, er det stor omsetning av figurer og andre artikler fra den serien. Den eneste forklaringen vi kan komme opp med, er at fansen laster ned nye og gamle episoder fra nettet. Også et eksempel på hvordan et TV-selskap kan få indirekte inntekter av Napster-lignende tjenester.]

Grunnet journalenes spesielle forhold til forskning, advares det mot å bruke innholdet på disse sidene i andre sammenhenger enn som underholdning. Det tillates ikke å sitere eller bruke noe av innholdet uten skriftlig godkjenning fra redaksjonen. En hver omtale av eller henvisning til innholdet i journalen må komme sammen med en beskrivelse av linker til journalen. Det anbefales at en hver leser setter seg grundig inn i journalenes fordomsparagraf!

Epost: aut_2269_btm@jowt.com