Artikkel #2273 fra de norske utgavene av

Problemet med for gode løsninger     En svensk studie av en mislykket norsk bedriftsetablering slutter med en nesten paradoksal konklusjon: det er farlig å være for god!     Denne studien tok utgangspunktet i et firma som ble etablert for å realisere en idé for å legge kabler. Denne ideen bygger på følgende relevante utgangspunkt for mang en digitalisering rundt omkring i verden: Man har noen fiberoptiske kabler man vil legge der det er noen gamle kobberledninger man ikke lenger har behov for. De nye kablene er mindre enn de gamle.     En norsk forsker kom opp med en løsning som innebar at man blåste gass inn den ene enden og tente på kabelen. Dermed brant papirisolasjonen opp, og man kunne bare trekke ut kobberet og legge inn fibrene. Spesielt raskt gikk det ikke, men sammenlignet med alternativene gikk det både raskere og billigere. Men firmaet som skulle selge denne ideen, klarte seg ikke. I følge studien var forklaringen som følger: Firmaets selgere tok kontakt med diverse teleselskaper. Teleselskapene henviste til avdelingene som tok seg av gravearbeid og legging av kabler. Ansatte i disse avdelingene skjønte at denne ideen var så god at det ville kunne koste dem stillinger.     Som man skjønner svarte alle avdelingene at dette nok ikke var noen god idé. Firmaet er nå i kategorien mislykkede bedriftsetableringer. Men hva kunne firmaets ledelse gjort annerledes? Dette var jo en idé som tross alt hadde livets rett. Studien har sett litt på mulige alternativer Bestikkelser. Uetisk, risikabelt og ikke så rent ulovlig. Skjønt rent teoretisk kunne det ha lønt seg. Lobbyvirksomhet. I de land hvor teleliberaliseringen ikke var gjennomført, kunne politikere muligens ha tvunget gjennom firmaets løsninger fordi det ville lønt seg samfunnsøkonomisk. (Det å slippe å grave opp sterkt trafikkerte veier, er et gode for samfunnet selv om teleselskapene ikke nødvendigvis tjener på det.) Markedsføring. Firmaet kunne ha satset mer på markedsføring for å gjøre ideen kjent blant folk flest. Dermed ville teleselskapenes kunder, aksjonærer og ledelse fått bedre innblikk i mulighetene for reduserte kostnader. Også mot journalister kunne markedsføringen vært bedre.     Men alt dette var ting som kostet både tid og penger, noe som firmaet hadde begrenset tilgang til. I den svenske rapporten foreslås det derfor også et annnet tiltak som firmaet kanskje burde prøvd: falsk beskjedenhet! Firmaet kunne i sine tilbud rett og slett ha redusert kvaliteten på produktet. Hadde de beskrevet produktet som noe som ville ha redusert utgiftene bare litt, kanskje attpåtil krevd flere ansatte, kunne det gjort at diverse avdelinger her og der ville ha godtatt ideen.     Så er spørsmålet om markedsføringslovene tillater en selger å lyve om et produkt på den måten. Rapporten berører hverken juridiske eller moralske aspekter i så måte.

Grunnet journalenes spesielle forhold til forskning, advares det mot å bruke innholdet på disse sidene i andre sammenhenger enn som underholdning. Det tillates ikke å sitere eller bruke noe av innholdet uten skriftlig godkjenning fra redaksjonen. En hver omtale av eller henvisning til innholdet i journalen må komme sammen med en beskrivelse av linker til journalen. Det anbefales at en hver leser setter seg grundig inn i journalenes fordomsparagraf!

Epost: aut_2273_btm@jowt.com