Artikkel #2274 fra de norske utgavene av

Mindre sniking på T-banen     En spansk storby hadde, som storbyer flest, et mer eller mindre godt utbygd system for offentlig kommunikasjon. For å spare penger, hadde ledelsen nedbemannet mange av stasjonene. Da det ble mulig for folk å reise kollektivt uten å betale for seg, var det faktisk en del personer som valgte å ikke betale for seg. Også i Spania fikk man problemer med sniking.     Akkurat som i Norge begynte man å sende ut kontrollører for å sjekke at folk hadde betalt for seg. De som i en kontroll ikke kunne fremvise gyldig billett, fikk en bot. Men dette fungerte ikke særlig godt. Kontrollørene opplevde både trakassering og trusler. Mange av de reisende saboterte kontrollene ved å insistere på å sjekke kontrollørenes identitetskort. Selv blant reisende som hadde betalt for reisene, opplevde kontrollørene negativ respons. Alt i alt ble kontrollene utrivelige, trege og kostbare. Noe måtte gjøres. En av T-banestasjonene til Oslo Sporveier. Det er kanskje mer enn bare kontroller som gjør reiser utrivelige?     En studiegruppe ble opprettet og etter noen undersøkelser kombinert med sunn fornuft, kom de raskt frem til en konklusjon. Uansett om man hadde betalt eller ikke, ble kontrollene oppfattet som noe negativt! At snikere oppfattet kontrollene som negative, var selvsagt ikke så rart. Men hvorfor oppfattet ærlige reisende kontroller slik? Det var flere grunner til det: Mistenkelighet. Det at man blir sjekket slik, betyr at kontrollørene ubegrunnet beskylder de reisende for sniking. Frykt. Selv om man har betalt, kan man ha mistet billetten eller det kan ha vært feil ved maskiner som gjør at billettene likevel ikke er gyldige. (Det var en god del slike tilfeller.) Bryderi. Mange reisende opplevde kontroller som slitsomme fordi de ble avbrutt i diskusjoner, lesing eller slumring. Forsinkelser. Kontroller tok tid og medførte at mange kom for sent frem.     Studiegruppen kom frem til en konklusjon om at noe burde gjøres slik at kontrollene ble oppfattet som positive, ikke bare som negative. Men hva? Enkelt og greit ved at ærlige reisende fikk belønninger ved å fremvise gyldige biletter.     Når man nå opplever kontroller, og man kan fremvise gyldig billett, vil man alltid få noe av kontrollørene. Det kan være alt fra gavekort og ferske aviser, til kuponger i det statlige lotteriet. Som følge av slike kuponger har den første kontrollmillionæren allerede stått frem i pressen som bevis på at kontroller utvilsomt kan medføre noe positivt.     Økonomisk har disse tiltakene vært en suksess. Kontrollene går raskere, flere betaler for seg og mange reisende har etterlyst flere kontroller. Selskapet sørger for å variere gavene slik at det vil alltid være et element av overraskelse i slike kontroller. Det vil si en positiv overraskelse. Man har også opplevd færre eksempler av hærverk og kriminalitet. De siste tiltakene går ut på at antall kontroller skal økes og at kontrollørene også skal få opplæring i førstehjelp. De siste ble aktualisert høsten 2001 da kontrollører måtte bistå i forbindelse med en barnefødsel. Alt gikk som det skulle. Den nyfødte slapp attpåtil bot for ikke å reise med gyldig billett! [Det kan legges til at lignende tiltak har blitt foreslått for Oslo Sporveier. Forslaget ble avvist!]

Grunnet journalenes spesielle forhold til forskning, advares det mot å bruke innholdet på disse sidene i andre sammenhenger enn som underholdning. Det tillates ikke å sitere eller bruke noe av innholdet uten skriftlig godkjenning fra redaksjonen. En hver omtale av eller henvisning til innholdet i journalen må komme sammen med en beskrivelse av linker til journalen. Det anbefales at en hver leser setter seg grundig inn i journalenes fordomsparagraf!

Epost: aut_2274_btm@jowt.com