|
Et tre opp til himmelenTenk deg et alminnelig grantre i skogen. Alle grenene er kappet av. Høyt i toppet er det en liten kapsel. En høyttaler teller ned til null, og du hører en eksplosjon. Deretter kommer det en masse småeksplosjoner, nesten som fra et hurtig maskingevær. Treet, eller restene av treet, er på vei oppover. Norgeshistoriens første satellitt er blitt skutt opp!
Foreløpig har man bare skutt små trær opp i en høyde av opp til 800 meter. Men disse forsøkene viser at teknologien fungerer. En oppskytning med et fullvoksent grantre, vil koste cirka 25.000,- kroner. I prisen er det ikke tatt med tapet av et stykk tre. Så fremt da ingen er interessert i å betale for en haug med tannpirkere? Det er mange fordeler med slike raketter. Trær finnes det nok av. Treverket har også en elastisk egenskap som er bortimot ideell til dette formålet. Selv om tre er brennbart, er pussig nok også trærne ideelle for å klare de høye temperaturer de blir utsatt for under oppskyting. De vil rett og slett ikke rekke å brenne opp på vei oppover. I verste fall vil overflaten kunne bli forkullet. Det kan også legges til at det er en egenskap med grantrær som overrasket utviklerne. I et av de første forsøkene begynte ert tre å rotere uten at det var programmert inn. Denne rotasjonen er gunstig for stabile oppskytninger. Men hva forårsaket rotasjonen? Det viste seg at noen grantrær er spiralformet under barken. Det var antageligvis dette som forårsaket rotasjonen. Treet hadde selv løst det neste problemet utviklerne trodde de måtte løse. Det kan legges til at teknologien har røtter tilbake til begynnelsen av 1970-tallet. Avslutningseksamen i hærens sprengstoffkurs bestod i å rydde et skogsområde. En av kandidatene misforstod oppgaven, og plasserte alt sprengstoffet under ett tre. Resultatet ble en ny norsk høyderekord for grantrær. Det at treet ikke ble ødelagt av denne ukontrollerte oppskytingen, var senere en inspirasjon til videreføring av teknologien. |
|
|