|
Bestem din egen eiendomsskattDet finnes mange måter å drepe gode ideer. Det å prøve en idé i en simulering, er en mulighet. Et forslag om eiendomsskatt ble nylig drept på denne måten.
For å hindre at folk satte for lav pris på sine eiendommer, var det et par ekstra regler. All verdisettelse var offentlig. Og en eier måtte selge eiendommen til en hver som bød den prisen som eieren selv hadde satt på sin eiendom. Den eneste måten eieren kunne slippe unna, var ved umiddelbart å heve prisen på sine verdier. Men da måtte han eller hun samtidig betale tre års tilbakevirkende skatter med basis i den nye verdien. Heinlein luftet selv argumentet om at en eiendom kunne ha en sentimental verdi for en familie. Men ville dette medføre så store problemer at forslaget ikke kan innføres? En gruppe av studenter og forskere har nylig utført et eksperiment for å teste dette. Eksperimentet ble utført som en såkalt halvautomatisk simulering, ikke ulikt det man finner i visse rollespill. Man lagde en datamodell med førti tusen mennesker. Dette var mennesker som var et tverrsnitt av befolkningen i USA. Noen var rike, og noen var fattige. Noen unge og noen gamle. Selvsagt også mange som var helt gjennomsnittlige. Man kjørte først en simulering hvor det gikk ti år. Men simuleringen var halvautomatisk. Rundt omkring i USA satt ekte mennesker og fikk tilsendt opptil femti forskjellige roller. Et typisk spørsmål kunne være à la dette: Du er en 40 år gammel kvinne med vietnamesisk bakgrunn. Du har fått tilbud om en ny jobb med dobbelt så høy lønn. Hvilke av disse fire alternativene velger du? Mottageren av spørsmålene skal så gjøre et valg for denne simulerte kvinnen. At det kan være en kvisete 17-årig hvit gutt som gjør valget, får så være. De fleste foretrakk å få roller som var vidt forskjellig fra hvordan de selv var i virkeligheten. Såpass mange mennesker ble fascinert av dette rollespillet, at det ikke var noe problem å kjøre simuleringen slik at mange av de simulerte personene fikk hjelp fra ekte mennesker i sine valg. Så realistisk var simuleringen at rollespillerne kunne risikere å få tilsendt følgende beskjed: Vi beklager, men din rollefigur har nå omkommet i en trafikkulykke. Etter at det hadde gått tre måneder i virkeligheten, og ti år i den simulerte modellen, ble det innført en heinleinsk eiendomsskatt. Resultatet:
Forslaget om ny eiendomsskatt ble til slutt vurdert som ikke mulig å gjennomføre grunnet faren for slikt misbruk. Det eneste som nyttet, var hvis eiendomsskatten utgjorde en så liten prosentdel av verdiene. Dermed ville det stakkars sektofferet kunne tjene store penger på å bli trakassert. Men simuleringen var dessverre så altfor realistisk til at det var mulig å få til slikt. Den simulerte regjeringen var slettes ikke villig til å innføre lavere skatter. |
|
|