Vi er nå fremme på den andre siden av Atlanterhavet. Oppholdet på Kapp Verde kan jeg kalle for opplevelsesrikt med masse pene og hyggelige mennesker. Jeg har en tidligere arbeidskollega som jeg synes jeg så rundt meg hele tiden på dette oppholdet, han hadde også gitt oss litt informasjon om historie og tradisjoner som kom godt med. Til tross for alle de hyggelige pene menneskene var det en litt merkelig følelse om utrygghet som jeg ikke ble helt kvitt. ”Mann i gata” så ut til å ha ett bra liv, men dette er nok det fattigste området vi har besøkt så langt. I løpet av oppholdet fikk vi testet flere lokale drammer som for eksempel lokal rom som de kalte firewater, kallenavnet kan bekreftes å stemme. Vi tilbrakte flere kvelder på Clube Nautico hvor det var live musikk hver kveld etter klokken 21:00, jeg sitter igjen med en masse gode minner fra dette stedet.
Bunkring av mat hadde vi ikke belaget oss på men måtte allikevel ty til litt innkjøp. Butikkene inneholdt ikke det samme utvalget som moderne vesteuropeiske butikker gjør og det ble derfor ikke mye hermetisert luksusmat men det aller nødvendigste fikk vi fatt på. Vi forlot Mindelo, Kapp Verde ca klokken 12:00 den 30 november 2004.
1.døgn, 1.desember 2004, kl.12:00
Posisjon N16°53` W26°45`, distanse 120 Nm
Vi fikk masse vind mellom øyene og dette ga oss en snittfart på 6,5 knop de fire første timene. Etter dette ble sjøen rotete og vinden lite pålitelig. Kine og Silje følte seg ikke helt vel og Kine var til og med rimelig blek i ansiktet. Vinden roet seg og vi laget da adventskalendere. Senere seilte vi med spribom og hadde kurs for sørligere breddegrad i håp om å finne passaten. Mye ustabil vind har gjort at spribommen har blitt flyttet fra side til side når vi har jibbet, dette har ført til at vi har dratt i stykker en elektrisk koppling som sitter på dørken inntil masten. Bommnedhalet har også fått seg ett sår. Naten ble fullført med lite søvn og vi tror nå at vi har funnet passatvinden. Noen har også spist litt på fiskeutstyret vårt.
2.døgn, 2.desember 2004, kl.12:00
Posisjon N15°36` W28°42`, distanse 234 Nm
Vi har sovet noe bedre denne natten. Vinden er noe ustabil så Stoltenberg(vindroret) fungerte ikke så bra. Vi har derfor brukt mye autopilot og batteriene er nå tomme. Alt er nå skrudd av og vi håper på å ha nok strøm til neste natt med autopilot. Formen til de fleste har tatt seg opp og jeg bakte brød som vi spiste ved siden av aspargessuppe i går. Under middagen sa jeg at det hadde hvert typisk å få på en fisk nå som vi alle snart var mette. Jeg hadde ikke før fått sagt ordene før spolen på fiskestanga hylte verre enn vinden. Dessverre måtte jeg stramme bremsen for mye for å ikke kjøre ut all senen, da røk selvsagt senen og fisken fikk friheten sin tilbake. Vi har nå skjøtet på 150 meter med 0,7 med mer nylonsene som skal hjelpe oss neste gang. Regner med at fiskekonkurransen mot Egil på Wai-King er over hvis jeg klarer å hale om bord en slik sværing. Nå har vi også laget en hale på Stoltenberg i håp om litt bedre styring. I går åpnet jeg adventskalenderen min og der var det en kjærlighet med ananassmak, nam-nam.
3.døgn, 3.desember 2004, kl.12:00
Posisjon N15°18` W30°29`, distanse 340 Nm
Vinden har løyet ytterligere og vi har i natt kjørt syv timer motor. Spinnakeren som har fått navnet Dolly halvParton (gutter med litt fantasi og som har sett en spinnaker forstår hvorfor) hadde vi oppe noen timer på kvelden i går og den er satt opp nå på morgenkvisten også. Vi gjør nå mellom fire og fem knop med Dolly halvParton. Vi ser nå daglig flyvefisk som leker rett over bølgetoppene. I natt kom det en flygende en rett inn i cockpiten som traff innersiden av sprayhooden, tretti centimeter fra hodet mitt. I går laget jeg middag som Trond nektet å spise og som Kine kastet opp av etterpå. Jeg og Silje koste oss med maten og synes det var noe av det bedre vi har spist. I går åpnet jeg adventskalenderen min og der var det en kjærlighet med druesmak, nam-nam.
4.døgn, 4.desember 20004, kl.12:00
Posisjom N15°03` W32°43`, distanse 469 Nm
Bra med vind og Dolly halvParton har hvert oppe hele døgnet. Bølgene har økt noe og Ariel ruller mer enn tidligere. Dette gjør også at det var noe vanskeligere å sove og Kine fikk ”Grab-bagen” i hodet på morningen. Vi har hatt en mørk natt med mye skyer og innimellom noen regndråper. Vi sitter nesten og håper på ett skikkelig regnskyll snart. Vi dusjer nesten daglig i spesialdusjen vår men det ville gjort seg med litt regnvann på kroppen snart. Ariel trenger også en liten skyll snart. Trond laget middag i går og han kunne by på ris med stekt bogskinke, maten smakte fortreffelig. Vi har ennå ikke hatt noe napp selv om snøret har hvert ute hele døgnet, vi har derfor byttet fiskestrategi som medfører annen vobbel. I går åpnet jeg adventskalenderen min og der var det en kjærlighet med ananassmak, nam-nam.
5.døgn, 5.desember 2004, kl.12:00
Posisjon N14°55` W34°40`, distanse 585 Nm
Dolly halvParton måtte til slutt tas ned etter noen skikkelige vindkuler. Ariel broachet og det hølget ned, det var da Dolly halvParton ble byttet ut. Regnet fortsatte utover natten og jentevakta rapporterte om spjælet forseil. Motoren ble startet og vi skulle bytte forseil når dagslyset viste seg igjen. Forseilet ble byttet på morningen i ganske mye vind, jeg tror Kine fortsatt er sliten etter å styre fallet. Trond og Silje ble ganske våte der de satt foran på dekk for å strekke nytt forseil. Det gamle seilet har vi besluttet å levere til en seilmaker for reparasjon. Seilet vil derfor ikke bli lappet på av oss hvis vi klarer oss med de seilene som vi har igjen. Senere på morningen fant Trond en flygefisk på dekk. Etter ett døgn med fisking med hjemmelaget blekksprutlignende krok ble det for besluttet at flygefisken skulle brukes som agn. Under en time senere var det herlige toner fra fiskesnella. Doradoen spratt en meter over havflaten og etter ca 15 minutter var den hjemmelagede kleppen kjekset inn i gjellene og fisken ble lempet om bord. Fisken var litt mindre enn sist men ganske nærme fem kilo denne gangen også. Fisken ble filletert og jentene ble vekt til nybakt brød og fersk stekt dorado. I går åpnet jeg adventskalenderen min og der var det en kjærlighet med jordbærsmak, nam-nam.
6.døgn, 6.desember 2004, kl.12:00
Posisjon N14°53` W35°58`, distanse 664 Nm
Vi hadde nok en broach i går, denne var verre og braset ble løst ut i all hast når Ariel krenget mer enn 60 grader. Dette resulterte i at ett nytt bras/skjøte til Dolly halvParton må kjøpes inn. Senere på kvelden løyet vinden og vi har ikke gjort mer enn 2,5 knop i hele natt. Vi har seilet i hele natt med bare storseil for å slippe at forseilet skal slåes i stykker. Natten har også gitt litt regn. Vinden har tatt seg opp og vi får nå litt vind fra to uværsskyer som ligger rundt oss. Det virker som om været skal bli noe lettere nå. Fikk en dorado til i går men denne slapp vi uti igjen, vet ikke om den overlevde. I går åpnet jeg adventskalenderen min og der var det en kjærlighet med druesmak, nam-nam.
7.døgn, 7.desember 2004, kl.12:00
Posisjon N14°44` W37°44`, distanse 769 Nm
Nytt bras er laget og Dolly halvParton ble heist på nytt. Ustabilt vær gjorde at Dolly halvParton ble tatt inn før natten. Vi hadde lite vind i hele natt og motret ca seks timer. Bølger og svell uteble derimot ikke og alle forsøk på å sove eller å gjøre andre ting ble litt morsomt når vi sliter med å holde oss på beina. Det regnet også litt på nattevakta til jentene. Vi har nå hvert på havet en uke og dagene begynner å bli ganske like hverandre. Jeg kjenner at jeg trives her ute og at isolasjonen fra omverdenen ikke gnager meg. Vi ligger an til å bruke godt over to uker på kryssingen og jeg må snart telle opp og kanskje begynne å rasjonere trusene mine. Hadde napp på stanga i går men mistet den etter få minutter. Savner nå noen flygefisk på dekk slik at vi kan fiske med litt skikkelig agn. I går åpnet jeg adventskalenderen min og der var det en kjærlighet med ananassmak, nam-nam.
8.døgn, 8.desember 2004, kl.12:00
Posisjon N14°44` W39°43`, distanse 887 Nm
Været i går var klart og fint. Vi seilte med Dolly halvParton og storseil og gjorde bra fart. Utover kvelden og natten rotet sjøen seg til og vinden avtok. En slitsom natt med lite søvn. Vinden tok seg opp rundt klokken 05:00 i natt og holder Ariel i jevne fem knop ennå. Ariel ruller mye ennå men vi har liten slåing i seilene nå som vinden er stabil. Håper på å få luftet Dolly halvParton senere i dag. I går laget jeg risgrøt av vanlig kokeris og en sukret melk som egentlig er til desserter. Etterpå laget jeg rislapper som alle om bord satte stor pris på. Det ble ingen fisk i går noe som Silje synes var helt ok. Hun tror vi kan bli lei av den samme doradoen hver dag, hun håper på en annen type fisk, sverdfisk kanskje. Vi leser mye om dagen og det går med en krimroman eller liknende hver tredje dag omtrent. Vi ser nå også at maten minker og det er ikke lenger fare for at skapet ramler over deg når du åpner det. Vi er tomme for engangsgaffler og vi nærmer oss slutten på stekeolje. Ellers ser det ut til at vi skal klare oss. I går åpnet jeg adventskalenderen min og der var det en kjærlighet med jordbærsmak, nam-nam. Silje kastet adventskalenderen sin i går, skjønner ikke det!
9.døgn, 9.desember 2004, kl 12:00
Posisjon N14°44` W41°47`, distanse 1009 Nm
I går var det bra vind hele dagen. Det gikk radig unna med fult storseil og spridd genoa foran. Utover kvelden mørknet det til med skyer og natten ga oss masse nedbør. Vinden stilnet og motoren gikk noen timer i natt også. På morningen frisknet det til og Ariel gikk for full reving i seilene. Tross av dette klarte Trond i få en ufrivillig jibb når han håndstyrte. Preventeren tok imot bommen men etter få sekunder røk preventertauet og bommen klasket over på motsatt side med et brak. Uhellet endt med noen bøyde jern, et røket tau, sår i stortåa til Trond og et par ganske store øyne i Tronds ansikt. Tror at Trond nå har fått respekt for vindens krefter. Vi nærmer oss nå halvveis og det skal nok feires litt, kjøleskapet er i alle fall skrudd på. Jeg har laget pitabrød på morningen som skal fylles når kvelden kommer. Silje har nå sluttet å skrive dikt men begynt med analyser (se lengre ned i reisebrevet), lurer på om hun kanskje savner å jobbe litt. I går åpnet jeg adventskalenderen min og der var det en kjærlighet med druesmak, nam-nam.
10.døgn, 10.desember 2004, kl.12:00
Posisjon N14°45` W43°39`, distanse 1129 Nm
I går spiste vi deilige hamburgere på pitabrød og koste oss med kald kola. Dagen skulle feires fordi vi var halvveis over Atlanterhavet. Champagne ble åpnet klokken 18:00 og vi skålte for midtveis over dammen. Ikke før vi hadde fått vår første sup kjente vi regndråper. De siste slurkene ble tatt innendørs og mørket seg raskt på. Natten fordelte seg med dårlig vær på guttevaktene og stille og rolig vær på jentevaktene. Jentene hadde sittet fra 00:00 til 03:00 med opphold og jeg og Trond så at det var tørt i cockpit. Så fort jeg og Trond mønstret på kom skylagene drivende mot oss. Jeg satt i lang tid å håndstyrte Ariel på feil kurs i hylende vind og striregn. Vinden avtok og når slutten på guttevakta nærmet seg slutten løyet det, da trimmet vi Ariel til slør og fikk vestlig kurs igjen. Jentevakten etterpå var stille og fredelig uten regn. Til nå har vinden kommet når det dårlige været har kommet, utenom dette blåser det nesten ingenting og vi stiller oss uforstående til hvordan vi skulle rekke over på 14 dager som vi har blitt forespeilet. Akkurat nå gjør vi god fart men regner med mer dårlig vær mot natten. Vi fisker konstant men uværet må ha drevet fisken til roligere farevann. I går åpnet jeg adventskalenderen min og der var det en kjærlighet med jordbærsmak, nam-nam.
11.døgn, 11.desember 2004, kl.12:00
Posisjon N15°00` W45°22`, distanse 1234 Nm
Ikke særlig å fortelle fra denne dagen. Vinden fortsetter å være ustabil og det kommer regnskyer med nedbør om natten. I natt kjørte vi motor i mange timer fordi vi er redde for å slå i stykker seilene. Det er rart hvordan bølgene kan forandre seg på kort tid. Selv om vinden uteblir kan vi ha bølger på oppimot fem meter, så kan bølgene roe seg i femten minutters tid for så å komme tilbake igjen med full kraft. Ariel har rullet forferdelig dette døgnet og jeg tror vi alle er litt underernært på sovn nå. Men søvn tar vi fort igjen på neste døgn, blir man utslitt nok sovner man uansett bølger eller rulling. Det er fremdeles noen om bord som føler seg litt uvel når det ruller som verst, jeg har ikke noen problemer med dette og lager gjerne en fire retters middag hvis jeg klarer å holde på tingene som flyr rundt i byssa. I går åpnet jeg adventskalenderen min og der var det en kjærlighet med ananassmak, nam-nam.
12.døgn, 12.desember 2004, kl.12:00
Posisjon N14°42` W47°13`, distanse 1352 Nm
Seilingen har gått relativt hurtig og været er fremdeles ustabilt. Vi trimmer seil og endrer seilføring flere ganger i døgnet. Autopiloten har nå takket for seg og Ariel styres nå av Stoltenberg(vindroret), han er litt ustabil og vingler litt men bringer oss nok trykt i havn. I går fikk vi en dorado som var den størst hittil. Problemet var bare at idioten ikke ville dø og etter at gjellene var skjært for at den skulle ”blø ut” begynte moroa. Fisken sprellet som en gal og blodet sprutet utover hele båten, alt var dekket med blod og fisken klarte å ødelegge seg selv så mye at den kom seg av kleppen og ut i havet igjen. Det ble en deilig vaskeomgang etterpå, til og med Silje var dekket med blod. Jeg gjorde en oppdagelse på Silje i dag. Hun har klart å bli brun inne i ørene sine, helt utrolig. Ellers har vi det ganske ok, Trond er syk og har en del feber. Vi har alle sammen mistet en del kilo og vi begynner faktisk å se ganske atletiske ut her vi sitter på ræva hver dag. I går åpnet jeg adventskalenderen min og der var det en kjærlighet med druesmak, nam-nam.
13.døgn, 13.desember 2004, kl.15:00
Posisjon N13°50` W49°07`, distanse 1477 Nm
Ser ut til at været og vinden nå stabiliserer seg. Stoltenberg har styrt Ariel i hele natt og det har ikke hvert nødvendig å endre seilføringen. Uværet som vi håper har passert har etterlatt seg en del store bølger som gjør det vanskelig å gjøre avanserte ting under dekk eller bevege seg fritt rundt på dekk. I dag har vi dusjet alle sammen. Barberhøvelen har også gjort sitt, en langturseiler må nødvendigvis ikke ha skjegg. Ny krydderblanding i brøddeigen ble i dag prøvd ut og vi var enige om at det luktet deilig pizza under steikeperioden. Ett napp på fiskestanga har vi også hatt. Når vi nå nærmer oss land begynner vi å snakke om hva vi skal gjøre og hva vi gleder oss til å spise. I går åpnet jeg adventskalenderen min og der var det en kjærlighet med ananassmak, nam-nam.
14.døgn, 14.desember 2004, kl.14:00
Posisjon N13°17` W51°16`, distanse 1611 Nm
Vinden er mye mer stabil og vi gjør god fart. Skyer og regn kommer fremdeles og særlig på natten. Vi har gått over til håndstyring og Trond har fått navnet Stoltenberg junior. Bølgene er fremdeles en utfordring men bevegelsene har snart blitt en vane. Kjøleskapet ble skrudd på i går og vi bestemte oss for at vi skulle ha cola-dag i dag. Vi har derfor kost oss med kald cola og annen kald brus i natt og på morningen i dag. Jeg og Trond har diskutert filmer i hele natt og vi bestemte oss for at vi skulle ta en tur på kino når vi kommer over på andre siden. Litt smøring av trinser og blokker har blitt gjort i dag og forseilet har blitt hevet 20 centimeter slik at det ikke skal ligge å slite underliket på rekka. I går åpnet jeg adventskalenderen min og der var det en kjærlighet med jordbærsmak, nam-nam.
15.døgn, 15.desember 2004, kl.12:00
Posisjon N12°40` W53°03`, distanse 1725 Nm
Vinden holder men det regner både på dagen og på natten nå. På guttevakta mellom 03:00 og 06:00 begynte det å regne etter 15 minutter og det ga seg ikke før på slaget klokken 06:00. Vinden viste seg også fra en sterkere side på denne vakta hvor den nesten økte til liten storm. I går laget jeg flatbrød men klarte selvsagt å søle flere desiliter med mel utover i båten. Sjøen har hvert ugrei og selvsagt måtte det jo skje en gang før eller siden. Flatbrødene smakte fortreffelig og vi har flere igjen til i dag. Jeg og Trond tok oss også en kald øl, noe som ikke smakte så godt som forventet. I går glemte jeg adventskalenderen min, da blir det dobbelt i dag, nam-nam.
16.døgn, 16.desember 2004, kl.12:00
Posisjon N12°43` W54°53`, distanse 1834 Nm
I går regnet det mye på dagen og mye av dagen ble derfor fordrevet under dekk. Vinden er litt svakere i dag men solen skinner og Dolly halvParton er oppe. Fordi vi hadde så mye innetid i går fikk jeg muligheten til å titte litt på autopiloten. Omsider fant jeg et brudd i kretskortet til kompasset som lett ble loddet sammen igjen, nå går vi for autopilot igjen og vi sparte noen tusen på en nye en. Jeg og Trond skulle skjære oss litt skinke i dag. Overrasket ble vi da skinka hadde mugg. Den grønne smakstilsetningen ble skrapet bort og skinka ble tørket og stelt litt med. Skinka er nå friskmeldt og allerede prøvesmakt, like fin har jeg og Trond konstatert. I går åpnet jeg adventskalenderen min og der var det to kjærlighet, en med druesmak og en med ananassmak, nam-nam.
17.døgn, 17.desember 2004, kl.12:00
Posisjon N12°47` W56°58`, distanse 1958 Nm
Noe mindre vind på dagen i går men utmerket anledning til å lufte Dolly halvParton litt, hun var faktisk oppe hele dagen. Utover kvelden frisknet det til og hele natten har vi hatt bra vind og god fart. På morningen i dag ble det litt store bølger og det førte til rulling i stor stil. I går dusjet vi og feiret bursdagen til Trond med å slappe av, noe vi sjeldent gjør her ute på Atlanterhavet. Vi leser nå pilotbøker som vi har fått av Wai-King og vi studerer kart og reiseguider for å få mest mulig ut av oppholdet på Barbados. Vi har bestemt oss for å reise derfra senest 22.desember slik at vi rekker Bequia til jul. I går glemte jeg adventskalenderen min.
18.døgn, 18.desember 2004, kl.15:00
Posisjon N13°06` W59°37`, distanse 2124 Nm
Vi er nå fremme på Barbados og det siste døgnet skjedde det en del. Vinden har hvert kraftig det siste døgnet og Silje gjorde en maksmåling på 14,1 knop på en surf, det er rekord hittil på turen. Vi gjorde også en ettdøgnsmåling på nesten 150 Nm som også er rekord og vi har nå ett snitt på turen med 5 knop som vi er ganske fornøyd med. Været har skiftet mellom sol og regn rimelig hyppig det siste døgnet og luker har hvert opp og igjen om hverandre. Bølgene har hvert helt for jævlige og vi har rullet mer enn noen gang, tross av alt dette har humøret hvert på topp nå som land har hvert innen rekkevidde. Vi har også konstatert at rorkulten har sprukket helt inne ved roret og at den derfor bør byttes ut før vi tar fatt på Atlanterhavet hjemover igjen til våren. Vi har hatt besøk av mange delfiner i dag og det er festlig å iaktta hvordan de små delfinene leker seg i vannet. Jeg og Trond hadde en opplevelse i natt hvor jeg synes jeg skimtet noe i øyekroken. Etter en nærmere titt viste det seg at en danbuoy (mann over bord bøye) suste forbi Ariel med mindre enn to meters klaring. Jeg og Trond ble ganske forskrekket og vi bestemte oss snarest for å legge skuta rundt. Motor ble startet og forseil rullet inn, storseilet ventet vi med å senke før Ariel var lagt opp i mot vinden. Trond jobbet foran ved masten og storseilet ble dratt ned, da spør Trond om han skal koble av fallet, noe som jeg avviser fordi seilet skal opp igjen så snart vi har kommet ovenfor danbuoy`n. Da hører jeg det smeller og begynner febrilsk å kikke rundt meg, da viser det seg at Trond har allikevel klart å koble av fallet til storseilet og koblingen driver nå å slenger inn i vindgeneratoren som går for fult. Etter mye jobbing fikk vi skrudd av vindgeneratoren og sikret fallet. Vi var nå på oversiden av danbuoy`n og la Ariel tilbake på kurs. Vi seilte nå bare på riggen og gjorde allikevel god fart, danbuoy`n kom helt opp på siden vår og vi fikk bekreftet at det ikke var noe annet enn en forskningsbøye eller liknende som sikkert har slitet seg eller er tiltenkt å drive rundt for å måle strømninger eller andre verdier. Seil ble satt og Ariel var igjen på kurs mot Barbados. Vel fremme kastet vi anker og hilste på flere kjenninger fra tidligere på turen. Vi ble da forklart at vi måtte henvende oss på tollkontoret med båten slik at de fikk bekreftelse på at den faktisk fantes. Dette resulterte i at ankeret måtte heves. Når ankeret skulle trekkes opp skjedde det en missforståelse mellom meg og Silje. Før ankeret så overflaten begynte Silje å gi gass, noe som hun trodde jeg hadde gitt klarsignal om og vi klarte da å hekte vårt anker inn i en annen bår sitt. Ankeret løsnet lettere enn jeg hadde trodd og vi er over det verste sjokket nå. Innsjekkingen foregikk på tre forskjellige kontorer og kostet oss 25$US. Vi gleder oss nå til å komme i land.
Frode
Først; 10 grunner til å krysse Atlanteren i egen seilbåt.
Så; 6 grunner til å ikke krysse Atlanteren i egen seilbåt.
Konklusjon: Siden alle argumentene her veier like tungt (det bestemmer jeg), bør man krysse Atlanteren i egen seilbåt.