Det er 39 dager siden vi reiste og to siden vi tok farvel med Christian og Trine i London. Klokken er 2, - heter ikke 14 lenger.., og jeg har nettopp redigert siste billedserie. Sitter nede i salongen selv om været tilsier at jeg burde satt meg i cockpit. Er nemlig deilig ute i dag; lite vind, sol innimellom og ca 20 grader. Regelen om at laptopen ikke skal ut holder meg imidlertid inne. Andres erfaring sier at unngår du å ta den ut samt at du pakker den omhyggelig inn når den ikke er i bruk vil den mest sannsynlig overleve et par år på sjøen. Krysser fingrene for det og holder meg inne.
Inne er Frode og. Under dyna. Var meningen vi skulle gått i ett-to-tiden i dag, men vi blir i Lowestoft til strømmene tillater oss på omtrent samme tid i morgen. Strømmene går nemlig sør-vest fra lavvann i Dover og gir oss opp mot 3 knop medfart. Nå er månen på sitt minste og dermed strømmene og. Da vi var i enden av kanalen i Kiel og møtte kreftene første gang var den full.
Hvorfor ligger Frode under dyna? Han er kvalm, men tror det går over.
Litt om London:
Er noe eget med storby. Med unntak av Christian hadde vi vært der flere ganger tidligere alle sammen, og penger til å shoppe var det i grunn ingen som hadde. Hotellet vi booket over nett var elendig. Likevel var London selvfølgelig stas. Husker nesten ikke hva vi gjorde. Bare at vi gikk, tok banen og gikk igjen… Ikke helt sant selvfølgelig. En mission med Londonbesøket var å få med en musikaloppsetning. Først av alt ( -også før kjempesultne og frokostløse kropper som hadde toget i flere timer fikk mat) oppsøkte vi derfor en av luringene som står på Piccadilly Circus og formidler billetter. Han gjorde noen dealer pr tlf og vi tok hans råd hva gjaldt valg av forestilling. Det ble ”Anything goes”: om en transatlantisk overfart på 1930-tallet. Forestillingen var lørdag, dagen etter. Masse glamour og show. Vi ble ikke skuffet.
Om England generelt:
Det er dyrt. Betaler det dobbelte i havn av hva vi har gjort til nå. Ingen har fortalt meg at det er så dyrt!! Og vi skal liksom være her en drøy måned til…..Med unntak av alkohol er prisene som hjemme. Overgangen fra Tyskland er stor. Litt småforvirret av ulike valuta kan vi alle bli. Betalte i Tyskland om lag 10 for en pizza ute. Problemet er at det gjør vi nå og, og ti Euro er ikke det samme som ti Pund!
Ellers er fenomenet sykkel blitt borte og folk omkring ser ut som engelskmenn (….) og sier ”please” og ”excuse me” og praktiserer høflig køkultur. Båtfolk er imidlertid båtfolk på samme måte som tidligere. Heldigvis. Det er ”good morning” og blide ansikter hele veien. Det norske flagget heises hver morgen i anledning norsk besøk! Har fått en kompis i en liten seiler som har en masse meninger og råd vedrørende vårt kommende toalettkjøp. (Merkelig nok er det ingen som fører slike toaletter som lagervare og de må derfor bestilles.) Han kjenner nemlig en kar ved Ipswich. Det vil si de snakker ikke sammen lenger, men de er oppvokst sammen og bor fremdeles i samme landsby… Han fikser slike ting raskt og enkelt. Dessuten er han nå gift for femte gang. Forutsetningen fra siste og nåværende kone var imidlertid at hun ikke skulle bo i samme hus som de fire forrige. Han har derfor revet huset og bygget et nytt. Det nye er mye større en det gamle. (…….) Nærmeste nabo er en nederlandsk familie. De seilte to år i Caribien mens barna var ca 7 og 10. De forteller at de likte den sørlige delen best, at de var lenge i Venezuela og at det tok dem tre – fire år å komme seg etter turen. Vanskeligheter med å akseptere at alt bare var som før når de kom tilbake. De ønsker fremdeles ikke noe annet enn å komme seg ut igjen, men må vente til barna er flyttet. Eldstemann vil nå nemlig bare gå på diskotek.
Nå skal jeg se om det er liv i min kjære og høre om han vil blir med på nettcafe. I morgen går vi sør. Snart er vi på Isle of Thanet der jeg for en del år tilbake tilbrakte noen sommeruker på språkreise! Blir moro å se igjen.
Silje