Nyborg, Fyn 21 juni 2004

 

Det er nå dag 15. Vi er i Odense på Fyn mens båten ligger i Nyborg på østkysten. Dit kom vi i går i nitiden etter en etappe fra Samsø på drøye 40 nm der vi hele veien sloss mot vind og sjø. I tillegg gikk vi lenger enn nødvendig fordi vi var usikre på hvor vi kunne passere under broen mellom Fyn og Sjelland. Vi manglet nemlig kart på strekningen og seilte på overseilingskart. Det har ikke vært lett å skaffe båtsportkart i de små havnene vi har ligget i i det siste. Å være sikre på å få tak i karter ned til Kiel er en av hovedgrunnene til at vi valgte Nyborg, en by med i underkant av 20 tusen innbyggere, og i tillegg har tatt toget inn til Odense. I Odense har vi i tillegg en rekke andre ærender. Vi skal sette i stand det øverste revet i storseilet slik at vi kan reve fra cockpit og trenger i den anledning tau, trinse etc samt gjerne noen gode råd og tips om det finnes. I tillegg må vi finne en leverandør / butikk som kan ta inn den håndholdte GPSen som tok kvelden i sjøsprøyten. Sist men ikke minst var det på tide å komme seg på nett. Har ikke vært tilbud om slikt der vi har oppholdt oss i det siste.

 

Vi reiste fra Strømstad dag fire. Vårt geniale vindror ved navn Stoltenberg ble satt i sving og oppfører seg eksemplarisk. I liten kuling fra sør-vest gikk vi på kryss mot Grebbestad ca 30 sjømil sør. I det vi la til var triptelleren aggregert på 100 nm! Den første magiske grense… Grebbestad var et hyggelig lite sted, men tydelig et sommersted hvor mye kun holder oppe i høysesong som vil si fra midtsommar.

 

Fra Grebbestad gikk vi tidlig morgen dag fem mot Smøgen. Vindretningen som fremdels ikke heier oss frem gjorde at vi ikke la til før i 6-tiden selv om distansen ikke er all verdens lag. Snittfart på 4,7 knop og en distanse på 44 viste loggen. Sann fart over land var hele veien langt lavere pga tung sjø samt at distansen ble lang når vinden forhindrer oss i å gå rett mot målet. I Smøgen ble ”Studenten” feiret, -og det til de grader! Vi la oss først til på hovedbryggen, men ble anbefalt å flytte lenger inn. Hundrevis av ungdommer hadde nemlig ”eierskap” til havnen denne kvelden og dette medførte for eksempel flygende ølbokser.. Hele arrangementet var imidlertid godt planlagt og organisert i form av mye politi og ”ryddevakter” som gjorde bryggen presentabel til boder og butikker åpnet morgenen etter.

 

Vi har aldri vært i Smøgen før, men skal definitivt tilbake. Kan umulig ta mer enn 3-4 timer med bil fra Oslo. Når det gjelder ”Studenten”, som er svenskenes russefeiring, fikk vi foruten selve festen på fredag med oss deler av det mer formelle som tydeligvis fant sted onsdagen før. Vi var da i Strømstad. Stort opptog etter seremonien med tilhengere pyntet med bjørkeris og ballonger i gult og blått som ble trukket av traktorer og trailere. Gammel som ung var møtt opp i gatene for å beskue og overrekke gaver og blomster.

 

Seilingen generelt går fint, og sjøsyken gjorde heller ikke noe alvor ut av seg den første uken. Helt siden etappen fra Horten har vi imidlertid tatt sjøsyketablett. Selv om formen er på topp om bord gjør den stadige kryssingen at vi krenger såpass at det (i alle fall ikke enda) er naturlig å bedrive så mye annen aktivitet enn selve seilingen underveis. Litt lesing og inn for å varme seg er alt. Mat etc har vi laget på forhånd slik at vi kun løper ned og henter. Ellers hender det at min kjære Frode lager litt ekstra action i form av for eksempel å ikke lukke vanninntaket til toalettet… I tillegg har favorittcapsen hans gått på havet. Jeg hørte et stygt banneord og så stillhet, og det pleier å være et dårlig tegn så jeg forventet i grunn at det var skjedd en større ulykke. - Vi har flere capser og anvender nå sikringen i nakken på jakken J.

 

Neste etappe var Smøgen – Marstrand. Vi hadde sol hele veien. Var inne i firetiden, og planen / ønsket var å gå derfra tidlig neste morgen. Det blåste imidlertid opp noe voldsomt. Frode var ute utallige ganger i løpet av natten for å sjekke fortøying, seil etc. Den voldsomme vinden (opp mot 20 m / s) forsatte neste dag, så vi ble værende på Marstrand. Dagen brukte vi til å kikke på øyen og ”fikse ting”. Prosjekter denne dag var for eksempel å pusse ned fenderlisten og roret samt å undersøke en mystisk lekkasje fra ankerbrønnen og inn i forpiggen. I løpet av dagen traff vi to andre par som er stolte eiere av Marieholm 33. Den ene var identisk med vår båt og den andre var selvbygget. I skumringen fikk vi en kort men hyggelig visitt av en sel inne i havnebassenget.

 

Værfaksen fungerer fint og forteller om vær, vind og sjø med god presisjon i de områdene vi er i for tiden. Litt irriterende er det at det tikker inn et utall meldinger av annet slag som for eksempel fyr som ikke lyser etc for områder langt fra oss. Tipper det går an å sile info mer enn hva vi gjør pr nå…

 

Værmeldingen vår for dag 10 i Kattegat gav heller ikke forventninger om seilvær for oss. Sterk kuling til liten storm som er 20 – 22 meter pr sekund, med retning sør-vest, som er midt i mot, sammen med 5 – 8 meters bølger…….. Vi sov derfor lenge. Vi sto opp og somlet rundt med dusjing, mat etc. Vi begynte imidlertid å føle oss rimelig ferdig med det forblåste Marstrand og bestemte i en fei at vi tar etappen mot Læsø. Det skulle bli noe roligere mot kvelden… Klokken 14 forlot vi derfor Marstrand med en 40 mils lang etappe foran oss.

 

Fordi sjøen var fin gikk det så det suste de første 5 – 10 milene. Derfra og inn gikk det for så vidt enda fortere. Frode gikk på en smell og sa takk for seg etter at han trakk stormfokken. Jeg ba han pent om han kunne la vær å kaste opp på ryggstøtten i cockpit så derfor (?) tømte han magesekken på den opp til flere ganger…J. Når magen definitivt var tom gikk turen inn. På dørken i fosterstilling med et pledd var det visst best å være.

 

Heldigvis (og av en eller annen snodig grunn) ble ikke jeg dårlig. I mellom 6 og 9 knop over land med kurs 15 grader fra vindøyet, en krenging på ca 40 grader og bølger på 6 –7 meter gikk vi over Kattegat. Stoltenberg er en bra kompis på en slik overfart; arbeidsom og seriøs. Særlig bra selskap er det imidlertid ikke i vindroret…. Jeg så en tanker eller et containerkip i ny og ne. Hadde i perioder følge med fugler som lekte med bølgene.. Heldigvis hadde vi radiodekning hele veien. Jeg hørte på svensk P4 som sendte alt fra EM-stoff til debatt om parlamentsvalget i EU og hørte barnetimen om Gittan som gikk seg bort på vei til dagis og møtte vargerna i skogen som hun ble venner med….. En times tid med samisk sending fikk jeg og med meg. Sangene var kanskje litt fine..?

 

Når det gjensto 7 – 8 mil sa den håndholdte GPSen takk for seg. Den tok inn vann… Måtte fra da av inn for navigeringskurser etc. En time før havn fikk jeg liv i Frode. Hadde bruk for litt mannekraft for å løsne skjøtet til fokken. Skjøtet låste seg på vinsjen fordi det ikke gikk via en trinse på dekk før vinsjen. Har i ettertid tatt i bruk trinsene til spinnaker så vi slipper dette problemet i fremtiden. Vi la til i 22 – tiden i 20 m / s.

 

Vi våknet neste dag og så typisk dansk landskap. Flatt, vindmøller, sandstrender med gresstuster bak og sykler J.Tok lokalbussen til Byrum som er øyens sentrum og gikk derfra mot sjøen og et gammelt men fremdeles operativt saltutvinningsanlegg. Her utvinnes salt fra havet gjennom grunnvannet under de lange grunnene som blir tørre på lavvann.

 

Fra Læsø gikk vi etter en dags pause syd-øst mot Anholt. En stor vernet øy med under 200 fastboende. På vei fikk vi litt følge med en nise som gjorde morgengymnastikken i det grunne vannet. Vi gikk i timevis på 7 – 10 meters dybde. I havn fikk vi servert deilig middag og sett litt fotball EM. Tidlig neste morgen satte vi snuten mot sør og Samsø denne gang. Var inne fredag kveld, og helg betyr at havnen fylles godt. Hyggelig med et litt større og mer livat sted. På Samsø gikk vi fra by til by… Turen ble så lang at det stoppet en bil å lurte på hva vi drev med…. Hadde vi ikke hørt om buss eller i det minste sykkel?..  Det blir mye stillesitting når vi seiler så det er i grunn meget deilig å gå. Pent vær var det også.

 

Vi begynner å komme så langt ned at vi så å si ikke ser norske båter lenger. Tyskere er det definitivt flest av sammen med dansker selvfølgelig. I tillegg begynner det å dukke opp briter. Har fått tips og råd om seiling i den engelske kanal.

 

Søndag tok vi den som nevnt kjedelige etappen til Nyborg. Det ble ikke sakt særlig mye mer enn strengt tatt nødvendig . Ikke før vi var inne og sa i munnen på hverandre at sånne etapper vil vi ikke ha flere av. Motor + seil som gir en fart på 4 – 5 knop som ikke engang er i fartsretningen samt at båten så og stopper nedi en del bølger. Overskyet og litt regn innimellom. Skamme seg skulle dette været!

 

Nå har vi bestilt sol og en vind som kan komme fra hvor den vil bare ikke sør-vest!!

 

Silje