Vi er nå på en liten øy som hører til Kanariøyene, den er som alle de andre øyene en vulkanøy og har derfor bare sorte strender. Flotte klipper og spennende natur har gjort at vi besluttet forrige dagen at vi skulle dykke. Dykket er planlagt å gjennomføres i dag klokken 14:00 og dere får sikkert høre om det i neste reisebrev. Dagene flyr unna og jeg vet ikke riktig hva jeg bruker tiden på hver dag men det er ofte ting som må gjøres på båten, vasking av tøy tar selvsagt også lang tid selv om vi nå ikke har vasket vårt eget tøy siden starten av Portugal. Disse reisebrevene hjelper oss til å sette ord på de tingene vi har utredet og opplevd og jeg gleder meg selv til å lese over disse ordene om ett års tid.
Litt om hva vi har gjort siden sist Silje oppsummerte midt mellom Portugal og Porto Santo. Turen videre mot Porto Santo ble mer spennende etter hvert og jeg fikk selvsagt fisk på veien som dere sikkert har sett ut av bildene vi har publisert. Tunfisken ble nøye filetert og stekt i pannen, dette er noe av den beste fisken jeg noen gang har spist. Gullmakrellen ble sluppet ut igjen siden den ble halt om bord så sent om kvelden og det ville blitt et evig styr å tilberede den så sent. Regner med at vi skal få mer fisk på turen. Vinden økte også på de to siste døgnene og til å begynne med seilte jeg alene med spinnaker, noe som ga Ariel en fart på 12 knop og Silje måtte opp på dekk for å hjelpe meg med å få den inn. Etter dette gikk det for fulle seil ett døgns tid før vi senket storseilet og gjorde rundt 7 knop på bare genoa. Bølgene økte også på og de to siste døgnene sov verken jeg eller Silje noe. Vi gjorde utallige forsøk på å legge oss i stikk køya for å få oss en liten blund men opplevelsen kan beskrives som å ligge i en tørketrommel som går rundt. Du ble kastet frem og tilbake i køya og det fantes ikke systematikk i bevegelsene. Slitne og trøtte ankom vi Porto Santo klokken 04:00 natt til lørdag og vi gikk innenfor moloen og fant en bøye som vi fortøyde til. Gikk umiddelbart i sengen etter dette for å få oss noen timers søvn. På morningen ble vi vekket og fikk assistanse av Mandela som jobbet for marinaen til å legge Ariel til brygge. Bøya vi hadde lånt tilhørte en lokal fisker og marinaen klarte å lure Silje til å betale nesten 20 Euro for de få nattetimene vi lå der, dette er helt klart den sleipeste marinaen vi har ligget i og noen fortalte at de forsøkte å ta seg betalt 50 Euro for å taue en norsk båt ut av moloen.
Porto Santo var en flott øy og alle forventningene vi hadde hatt til denne øyen ble innfridd. Lange sandstrender med fantastisk badetemperatur på 25 grader og en liten søt by som hadde den mest fantastiske pizzaen. Marinaen var også full av andre skandinavere og første lørdagen ble en skikkelig fest på lokalpuben. De andre hadde allerede hatt over en uke på Porto Santo hvor de hadde hatt grillfest og go-kart turnering. Vi tilbrakte en uke på denne idylliske øyen hvor vi badet og hadde aktivitetsdag med Wai-King på stranden. Jeg og Per fra W-K hadde to gode joggeturer på øya og jeg var ganske støl i beina etter over en times joggetur med 150 armhevninger på veien. Greia med å seile er at du sitter mye stille og det er derfor viktig å bevege seg mye når man da er i land. Jeg og Silje har nå satt opp et treningsprogram som vi forsøker å gjennomføre hver dag, Silje har også deltatt på en joggetur på den øya vi er nå. På Porto Santo skulle vi også leie mopeder men jeg kunne ikke finne sertifikatet mitt og måtte derfor nøye meg med å sitte på med Silje som aldri før har kjørt en moped. Det var ved en anledning hvor jeg nesten gikk av mopeden og nektet videre skyss av en slik gal sjåfør. Senere klarte vi å varmskjære mopeden og vi måtte gå resten av veien til en fjelltopp, når vi kom tilbake til mopeden startet den igjen men var noe fuskete i gangen. Vi så hele øya på en dag med mopeden som gjorde 65 km/t med to på. Porto Santo stilte opp til forventningene og vi forlot øya lørdag etter ankomst med sikte for Madeira som ligger under 40 nautiske unna.
Turen til Madeira var også med fillebølger men lite vind og etter hvert ble motoren startet. Vi passerte den norske båten Fossekallen hvor Magnus er kaptein og eneste mannskap. Dette er også han som var savnet en lang periode når vi var i Spania, han har så langt på turen benyttet kun 50 liter diesel og nekter derfor å starte motoren unødvendig. Denne gangen kalte jeg han opp på VHF`en og bekreftet at skulle han rekke til land før det mørknet på måtte motoren forbrenne noen liter diesel. Ariel og Fossekallen ankom Madeira før det mørknet på og full marina gjorde at vi måtte ligge utenfor på anker. Madeira er et ganske imponerende syn hvor fjelltoppene strekker seg nesten 2000 meter til værs med de flotteste grønne topper og et enormt frodig liv nedover dalene. Funchal er Madeiras største by og det er her vi lå for anker sammen med mange andre som ikke fikk plass i marinaen. Inne i marinaen møtte vi gamle kjente fra Porto Santo og lørdagen skulle selvsagt feires med masse godt i koppen som Brønbo i DDE synger, dessverre var Silje ganske sliten etter en forkjølelse og en noe slitsom overfart så kvelden ble ung for vår del. Madeira ble utforsket over flere dager hvor vi en dag tok taubane opp til en botanisk have hvor vi spiste lunch med Magnus som hadde medbrakt te og kjeks. En annen dag reise vi med buss til en ”levada” i fjellet sammen med Jonas, Ankelika og Magnus. Levada er en vannvei som er bygget for å lede vannet fra den frodige delen av øya til den tørre, vår levada var på 12 km og tok oss i underkant av tre timer å fullføre. Levadaen slynger seg langs fjellet og på de beste klippene går det nesten rett med, dette var en fantastisk tur og kan anbefales til alle som elsker å gå i fjellet. Madeira skal vist være full av slike levadaer. Nest siste dagen på Madeira var det pizzakveld i Ariel. Jonas, Angelika og Magnus var invitert og fire digre pizzaer ble stekt i gassovnen med stor suksess. Serranoskinka ble også senket og Jonas fikk blod på tann hvor valget om å gå til innkjøp av en slik en ble tatt der og da. Torsdag to dager senere forlot vi Madeira med sikte for Kanariøyene. Det må også sies at vi har hatt vår dyreste middag på Madeira. Med litt av den typiske sydenstilen ble vi lurt inn på en restaurant av en innkaster, vi bestemte oss for hovedrett og en flaske rødvin som ikke er uvanlig når vi spiser ute. Kelneren kom med forslag til forrett av typen Madeirahummer som måtte smakes, vi takket ja og tenkte ikke mer på dette. Regningen kom på 136 Euro hvor forretten utgjorde 88 Euro, slik kan nok ikke en langturseiler leve. Hummeren smakte meget godt da.
Turen til Kanari øyene var på 272 nautiske mil og ble beregnet til cirka 2,5 døgn på havet. Waypoint ble diskutert og valget falt på La Gomera som ligger lengre vest enn Tenerife. De siste dagene hadde vi ligget i marinaen på Madeira og vi måtte derfor ha hjelp fra mange andre båter med å komme oss ut av vår plass fordi vi hadde en båt utenpå hvor mannskapet ikke var tilstede. Alle som skulle hjelpe oss ut ristet på hodet og mente at vindrettning og vindstyrke ikke var gunstig for en overfart nå. Men vi hadde sjekket værmeldingene godt og var ganske sikre på at overfarten skulle gjøres på slør med østavind på 5-8 m/s. Ute av moloen ble vi møtt av stiv kuling og vi måtte seile på kryss i sørlig retning. Vi så fort at det å seile på kryss det er noe vi har erfaring med, andre båter ble raskt tatt igjen og Ariel koste seg i 25 graders krenkning og gjorde nesten 7 knop. Dessverre løyet vinden og dreide mer østlig så fort vi kom vekk fra øya Madeira og seilene måtte trimmes om og de andre båtene skled sakte fra oss igjen. Må innrømme at dette er den kjedeligste overfarten så langt. Ikke en seiler eller en tanker i sikte på to døgn og ikke ble det noe fisk heller. Noen napp hadde jeg men fisken slapp like fort som den hadde bitt på. I slike stunder på havet kan tiden gå ganske sakte og kjedsomheten tar deg skikkelig når du har blitt tildelt bikkjevakta som er mellom 3 og 5 på natten. Ganske trøtt i trynet er jeg når Silje vekker meg klokken 03:00 og forteller at min vakt starter nå, i vaktskifte er det ikke noe å rapportere og jeg må derfor sysselsette meg selv for å våkne skikkelig. Bedre er det ikke når månen ikke viser seg og det er mørkere enn jeg noen gang kunne tenke meg at det kunne bli. De mange stjernene som henger over meg sysselsetter meg en periode men de gir ikke nok lys til at jeg våkner noe særlig, jeg ser på klokken, 03:30. Jeg henter boken min og hodelykten og forsøker å lese litt, jeg kjenner at øyelokkene er tunge som bly og etter en stund sliter jeg med å lese sammenhengende setninger. Boken lukkes og jeg ser på klokken, 04:00. Jeg legger boken og hodelykten fra meg og reiser meg opp i cockpiten, kroppen beveger seg i takt med bølgene og jeg kjenner at det løsner litt i de stive beina mine og at ryggen har godt av litt bevegelse. Silje ler av meg når jeg gjør dette fordi hun mener jeg danser med bølgene. Jeg speider ut over horisonten som jeg knapt klarer å definere hvor er hen på grunn av mørket, ingen båter i siktet kan jeg konstantere, jeg ser på klokken, 04:05. Jeg sveiper blikket nok en gang over den udefinerte horisonten og blikket mitt fanges av ett lys på babord side, hurra, endelig noe å feste blikket på. Er det en seilbåt eller er det en tanker som har lagt om kursen slik at jeg ser akterlanternen hans. Den kommer nærmere og jeg er nå sikker på at det må være en seiler som seiler med kun topplanterne slik som vi gjør. Tvilen kommer når jeg vurderer hvilken kurs båten har, jeg vet at vi skal på en av de vestligste øyene av Kanariøyene og at det er lite sandsynelig at han har en vestligere kurs enn oss. Tvilen som er sådd i meg øker når jeg synes lanternen kommer uforholdsmessig høyt opp, selvsagt var det jo bare en stjerne, jeg ser på klokken, 04:15. For sikkerhets skyld henter jeg kikkerten og får bekreftet teorien min. Jeg setter meg ned i cockpiten igjen og lener meg bakover, uff hvor tiden går sakte, jeg tenker på hva jeg skal gjøre når jeg kommer i land og jeg synes det blir noe merkelig når tankene går over på at jeg sitter i et møte med Geir Holst og krangler. Jeg skvetter til og bråtitter på klokken, den er 04:32 og jeg har sovet nesten ett kvarter. Jeg gnir meg i øynene og jeg kjenner at jeg fort våkner, horisonten speides og ingen båter konstateres. Jeg går nå ned og henter meg en pose med potetgull, litt sukker i blodet skulle hjelpe meg med å holde meg våken. Posen konsumeres til siste smule i bunnen og jeg reiser meg opp og speider horisonten igjen, klokken er nå 05:00 og jeg konstaterer at den siste tiden har gått fortere enn forventet. Sinnet begynner nå å innstille seg på å vekke Silje, hvordan skal jeg gjøre det og når skal jeg gjøre det. Kan jeg vekke henne litt før klokken 06:00 fordi hun skal alltid tisse litt før hun kommer opp i cockpiten og det er jo ikke rettferdig at det skal korte ned på min tid under dyna. Jeg tar noen knebøy i cockpiten for å myke opp bena litt. Jeg blir enig med meg selv at jeg skal vente til klokken 06:00 fordi jeg forrige vakt kunne gå å legge meg mens hun var på do. Det er ikke så veldig farlig at det ikke er noen i cockpiten i fem minutter når vi ikke har sett et skip på halvannet døgn. Jeg ser på klokken igjen, 05:20. Jeg danser litt med bølgene igjen og vet at det er godt å løsne litt opp i muskulaturen før jeg går og legger meg. Den siste halvtimen stirrer jeg på stjernene som nå er sterkere i vest enn i øst, dette betyr at solen ligger under horisonten men skal ikke titte frem før litt over klokken åtte. Det blir på Silje sin vakt og da kommer jeg til å ligge i mine dypeste drømmer. Til slutt blir klokken 06:00 og jeg stikker hodet pent innenfor lukeåpningen og sier ”Silje……., Silje det er din vakt nå”. Silje har selvsagt sovet som en stein og hun strekker på seg for å få kroppen i gang, jeg vet hva hun har i vente. Jeg sovnet på under 1 minutt den dagen og jeg og Silje har sovet godt på hele overfarten. Vi ankom La Gomera på lørdag ettermiddag og vi fant fort en plass i marinaen. Til vår store forundring snakker nesten ingen her engelsk og vi må blande litt engelsk med noen spanske ord vi har lært oss for å bli forstått, slike språkleker gjør hverdagen litt mer spennende og noen ganger er vi litt usikre på om vi får det vi bestiller på restauranten. Vi har nå vasket og ordnet litt med båten, jeg har også startet et prosjekt på maling av påhengsmotor, i prosjektet er jeg prosjektleder og Silje fungerer som en slags kontrollerende innstans. Trappetrinn som skal henges på rekka skal også lages slik at jolla kan entres på en sikrere måte, dette fikk vi noen erfaringer med når vi lå for anker på Mareira.
Jepp, nå skal jeg spise litt før vi skal dykke så jeg avslutter der. Håper alle hjemme har det bra og at de fortsetter å følge oss på vår reise.
Frode