Vi er endelig i Irland, men ankommer mye senere enn hva vi hadde håpet på. Oppholdet på Azorene ble raskt forlenget når høytrykket stabiliserte seg over øygruppen og vinden forsvant eller kom fra feil retning. Vi ble liggendes i Horta by, Faial en uke lengre enn planlagt og vi leide bil og fikk sett hele øya før avreise. Vi forlot øya Faial og kjørte motor til øya Terceira. I byen Angra do Heroismo, Terceira var det festival som akkurat hadde startet og skulle vare i ti dager. Hver dag var det parade med forskjellige temaer og om kveldene var det musikk og dans. Paradene fant sted inne i byen mens selve festen med konserter og grillmat fant sted rett utenfor marinaen. Dette førte jo selvsagt til at det var vanskelig å sove, men som regel deltok vi på festen til søvnen kom av seg selv. Høydepunktene ved festivalen var arrangementetene med okser som ble sluppet ut i gatene. Det var to slike arrangementer. Et hvor et område var avsperret og seks okser ble sluppet ut fritt i dette området. Det andre gikk ut på at en og en okse ble sluppet ut i en trang gate, men delvis holdt tilbake av et tau. Begge arrangementene var ganske dramatiske. Uten verken reise-/helseforsikring eller ønske om lengre opphold på ett av Azorenes sykehus holdt vi alle en lav profil. Etter to dager i Angra reiste to norske båter, men vi bestemte oss for å nyte det gode været og delta i festivalen noen dager til. Dette førte også til at vi fikk oppleve midtsommersfest med tre svenske båter. Bordet ble dekket med gravlaks, sild, kjøttboller og masse annet som smakte fantastisk. Selvsagt ble det servert snaps til måltidet og til desserten ble det sprettet to flasker champagne. Som erstatning for majstang (Majstang er egentlig en blomster- og løvprydet stang som man i Sverige danser og leker rundt ved den årlige festen.) ble en livbøye heist under hver saling på båten Born Free.
Avreise fra Azorene måtte til slutt bli en realitet og vi var tre båter som forlot Terceira 26.juni med retning nordøst ut i Atlanteren. Ariel var den eneste båten som skulle til Irland og vi regnet derfor med å miste radiokontakt etter ett til to døgn med de andre båtene. Alle båter frykter denne etappen mer enn andre pga faren for dårlig vær. Selv om vi ikke skulle oppleve den store dramatikken i været skulle det vise seg at dette skulle bli en ganske slitsom etappe, særlig for meg. Turen ut av marinaen startet med at en båt nesten bakket på oss og hjerte til Silje endte i halsen. Litt utpå fjorden fant vi en uregelmessig form i storseilet og det viste seg at en søm var raknet. Ned med storseilet og frem med nål og tråd. Takk og lov for at vi ikke hadde nådd åpent hav ennå og sjøen var derfor flat og ga gode forhold for å bedrive litt systue på dekk. Seilet ble som nytt igjen og vi satte fulle seil på ny. Kursen ble ikke som håpet og vi ble tvunget til å gå 90°, denne kursen leder rett til Lisboa og dit ville vi jo ikke. Vinden dreide etter hvert og mer nordlig kurs kunne holdes.
Etter ett døgn på havet fikk jeg feber og dette skulle vare i ca fire døgn. Silje kan selvsagt ikke sitte på vakt fireogtyve timer i døgnet og jeg måtte derfor ta to vakter mellom 21:00-00:00 og 03:00-06:00. Sitte på vakt med feber og verkende kropp var ikke av mine beste minner fra denne turen, men det toppet seg da jeg måtte til å reve seil med 39° i kroppen. Dette høres kanskje litt sytete ut men neste gang du har feber ta deg en tur i skolens gymsal og forsøk å klatre opp klatretauet til taket uten å bruke bena, da vet du hvordan det føles. Silje ble også litt sjøsyk fordi sjøen økte. Etter fire døgn døde vinden og motoren ble startet. Raskt etter dette fikk vi selvsagt noe i propellen og noen måtte bade for å rense propellen. Jeg hadde fortsatt feber og Silje var sjøsyk men valget falt på Silje. Vi ble enige om å gjøre siste forsøk på å sette motoren i revers og gi gass, tror du ikke at heldiggrisen Silje slapp å bade du a? Propellen renset seg selv og vi kunne igjen gå for motor. Etter dette blåste det opp igjen og vi hadde storm i kastene flere ganger. Sjøen ble ennå større og vi fant en ny revnet søm i storseilet som førte til at vi måtte gå for kun forseil. Sjø og vind vedvarte og vi begynte å føle oss slitne i kropp og sjel. Lite søvn og mat hjelper heller ikke til. Matlaging ble nesten helt innstilt og kan sammenlignes med avgangene til NSB`s rushtog; blir det ikke mat i dag så blir det vel kanskje det i morgen? Ved forsøk på å lage mat klarte jeg å sende maten min rett i veggen så det rant nedover GPSen. Mot slutten av turen roet vinden seg noe slik at vi fikk sydd storseilet og laget oss litt mat. Nok en gang opplevde jeg å slenge vår beste biff rett i dørken. Matlysten forsvant litt når biffen ble løftet opp igjen full av hår og støvdotter. Silje og jeg har funnet ut at vi kunne hatt en båt med kun fem meter mast, to kvadratmeter storseil og tre kvadratmeter forseil. Vi opplever enten storm eller vindstille og all den seilføringen vi har på Ariel er stort sett til overs. En større motor kunne også hvert å foretrekke.
Etter ti døgn til havs traff vi Irsk kyst og endelig kunne legge Ariel til marinaen i Kinsale. Senere snakket vi med Mare som var nesten fremme i Frankrike, de var også utslitte etter samme sjø og vind som vi hadde hatt. Merker nå også at tidevannet er tilbake og at det er vanskeligere å legge til brygga når strømmen trekker deg sidelengs i den retningen du ikke vil.
Kinsale er en fantastisk by med masse trange gater som er fylte av barer og restauranter som har gjort Kinsale verdenskjent som et gourmetsenter. Vi har også besøkt Cork city hvor vi besøkte Siljes fetter Espen og hans arbeidskolleger. Dagen startet med masse shopping i Siljes favør. Senere ble det pub med Espen og hans kolleger og etterpå selvsagt nachspiel hjemme hos Espen som varte til solen kom frem igjen. Dagen derpå ble det seiltur med Ariel og det ble tatt farvel med Espen som vi kanskje møter igjen i Norge på sensommeren.
Vi ligger fremdeles i Kinsale og venter på noen deler til vår Wallas som er varmeapparatet til Ariel. Deler skal hentes på mandags morgen og rett etter dette settes kursen mot Dublin hvor det sikker blir mer shopping og masse godt øl. Håper også på å få besøke Guinnes bryggeri.
Frode