Jeg er hjemme hos mamma og pappa. Ariel og Frode er i Kristiansand og her er noe av det som har hendt i det siste:
Frode reiste en mandag morgen med buss fra Kinsale til Cork for å hente noen deler vi hadde bestilt mens jeg gikk for å fylle dieselkannene på bensinstasjonen. Delene lå klare og ventet på Frode og jeg fikk fylt diesel etter en passe lang spasertur med kannene i marinaens tralle gjennom byenJ Vi forlot bryggen i to tiden med planer om å seile i det fine sommerværet. Vi kom 100 meter før noen (…) kastet en fender i sjøen og 200 meter før vi bestemte oss for at den fenderen treger vi faktisk når vi skal sette Ariel i sluser, så vi startet jakten på fenderen som drev inn mot stranden. Dybdemåleren viste at det var en til to meter ned til leirebunnen under kjølen, men det var det plutselig ikke likevel… Så plutselig var det forresten ikke. Jeg spurte Frode om han ikke var enig i at nå gikk vi ikke fremover lenger, og etter at vi begge fikk sett oss litt rundt ble vi enige om at dybdemåleren gjorde en dårlig jobb i øyeblikket og at vi sto på grunn. Vi gjorde selvsagt noen kreative forsøk på å komme av. Noen rundt oss ble involvert. De oppførte seg som om det sto noen parkert der daglig (….) og motorbåten som forsøkte å trekke oss av fungerte mot sin hensikt; - vi var skikkelig fast! Hjelperne våre kunne meddele at tidevannet var på vei ned og han som kastet fenderen i vannet bannet litt... Jeg tror klokken var seks når vi forlot Kinsale med alle fenderne ombord. Fenderen fikk vi tilkjørt med jolle.
Irskesjøen viste seg fra sin beste side i form av lite bølger, mange seler, noen delfiner og en månefisk. Vi gikk i hovedsak for motor opp til Dùn Lacghaire utenfor Dublin og derfra til Bangor utenfor Belfast. Nattevaktene var sure og kalde og vi var stort sett nødt til å sitte ute å holde utkikk, for det var mye trafikk. Vi hadde det fint i Dublin og Belfast, men syntes nesten det var like hyggelig i `townene` utenfor. Marinaene var fine og dyre. 40 euro for lille Ariel pr natt.
Starten på Skottland var våt. I Irland hadde vi hatt mye varierende vær, mens Skottland tydeligvis hadde hatt det skikkelig ekkelt kontinuerlig i ett par uker. Vi ankom Crinan kanal på morgenkvisten rett etter at slusene hadde åpnet for dagen. Sammen med oss kom en familie med en far fra Kina og årevis (…) med erfaring fra kanalen. Sammen sluset vi oss oppover i noen reale regnskurer. For oss uerfarne var det praktisk å treffe den arbeidsomme familien der barna og kona tok seg av den fysiske jobben med slusene (…), mens vi andre var om bord. Da vi var midtveis i kanalen tok vi en stopp og her traff vi en av etter hvert mange norske båter som nettopp har startet sin ferd nordatlanteren rundt. De skal med andre ord ut på en tilsvarende ett år lang ekspedisjon som vi nå er praktisk talt ferdig med….
Vi fikk etter hvert penere vær og trivdes svært godt i kanalen. Vi sluset oss nedover igjen mot havet delvis alene og delvis sammen med andre båter. Det var moro og skikkelig jobbing med slusene. Den ene måtte det fire mann til for å få opp, fire sterke menn. I nord-enden på kanalen lå vi en natt før vi gikk løs på skjærgården på vestkysten av Skottland. Det var idyllisk med masse holmer og skjær på en varm sommerdag. Gode kart gjorde det uproblematisk å navigere, men det var mye å passe seg for og tidvis mye strøm. Det kan ikke ha vært langt unna at alle som eier en seilbåt i dette området var utpå denne dagen! Det var søndag og sjeldent pent vær. Etter hele dagen på sjøen ankom vi Caldoniakanalen rett før det ble mørkt. På bryggen sto noen unge gutter og fisket makrell. Vårt forsøk på fisking var gitt opp for lenge siden fordi det var så mye gress og tang i vannet, så vi takket blidt ja til tilbudet om å få et par av deres som siden ble til et deilig måltid.
Jeg synes den første, lille kanalen, var mer sjarmerende en Caledonia kanalen, men vi hadde mye moro gjennom den store kanalen også. Vi traff masse skandinavere og hyggelige sluse vakter og ble til stadighet underholdt av mildt sakt udugelige båtførere. Etter ti minutters opplæring (!) kan hvem som helst leie en liten cabincruiser med minimal motor for å feriere i kanalen. Hver gang det blåste var det full baluba fordi båtene deres ikke oppførte seg som en bil… Ariel ble påkjørt da en av leiebåtene kom drivende på tvers mot vår akterende. Ariel lå fortøyd og vi sto på land da leiebåten skulle dra. Frode rakk akkurat ikke å komme til unnsetning for å dytte og spanjolene i leiebåten sto med en båtshake og gjorde ingen ting. Hos oss var det var vindroret som fikk støyten. Jeg reagerte med å kaste meg ombord hos spanjolene så de ikke skulle stikke av. Frode sjekket vindroret for skader og signaliserte etter hvert et dykke-ok til meg som sirkulerte ute i kanalen sammen med de stakkars spanjolene. Frode tenkte fornøyde tanker rundt valg av vindror i form av at Aries, som er merket på vindroret, med sin enkle og solide konstruksjon godt kan være det eneste vindroret som hadde overlevd sammenstøtet, mens jeg hadde båtkjøreskole for lære dem så mye at de var i stand til å legge til for å slippe meg av i blåstenJ
Da påkjørselen skjedde sto vi på farten opp til en campinganlegg med sauna og jacuzzi. En time forsinket fikk vi testet de varme herlighetene og etterpå fikk vi deilig hjortestek med poteter og saus. Det hele ble med andre ord en innholdsrik kveld, og at en ny stor svensk båt fikk hjelp til å legge til etter at de hadde vært på grunn hører også med til historien.
Den lengste stoppen i kanalen hadde vi i Fort Augustus som ligger ved sør-vest enden av Loch Ness. Med unntak av Inverness, der kanalen slutter for oss som kommer vestfra, er Fort Augustus stedet med mest sivilisasjon og fasiliteter langs kanalen. At man sluses fem sluser etter hverandre ned til Loch Ness er til underholdning for mange. Vi fant det underholdende selv også når slusen var full av leiebåter… Vi traff igjen våre spanjolske venner (…), danske Joy som også kommer fra Karibien og hadde en hyggelig pubkveld med livemusikk sammen med norske Einar og Øystein.
I Inverness lå vi i noen dager før vi gjorde første forsøk på å seile til Norge. Mens vi lå i Inverness startet jeg på et reise brev. Nå er det borte. Det er det mye annet som er også. Pc’en lader ikke og jeg benyttet selvsagt ikke den drøye timen med batteri til brenne ut innholdet på harddisken. Sånt pleier nemlig Frode å fikse….! Det nærmeste en diagnose pc’en nå har fått av Frode er at det i alle fall er Silje som har ødelagt den… I Inverness var det for øvrig festival mens vi var der. Nasjonalistisk festival ville jeg kalle det. Det handlet om Skottsk tredisjon og kultur og hadde i seg en del militært…
Sammen med Joy tok vi fatt på nordsjøen lørdag morgen. Vi var klar over at vi fikk motvind de 15 første milene, men ikke at vi måtte gjøre så mange slag. Etter å ha seilt en hel dag gikk vi derfor i havn. Her var vi om bord hos noen originale lokale seilere før vi spiste og la oss for så å ta fatt igjen neste morgen. Vårt siste havkryss tok tre døgn. Vi gikk våre faste tretimersvakter og navigerte mellom oljeplattformer og skip. På VHFen var det støyende aktivitet hele døgnet. Skip ble kalt opp og skip ble etterlyst. Mye handlet om en mayday og båten som hadde sendt den ut som ingen visste hvor var. (Vi har nå sett i avisen at det har gått bra med maydaybåten.) Klokken fem på morgenen ble vi kalt opp og bedt om å snu! ”Noen frakter kabler og trenger en margin på 2-3 nautiske på alle kanter….” (-Vi måtte til Norge før vi fikk oppleve å bli dirigert rundt sånn på havet…J)
Vi er begge ganske lei av bøker og kryssord og sysselsatte oss med Gameboy og sladderblader. I tillegg til alle kjendisbladene jeg kjøpte i Skottland har jeg lest Se og Hør etter at vi kom frem, så nå vet jeg også at Britney Spares er gravid og at John Arne Riise er på sjekker`n! Ca klokken 15 på tirsdag så jeg Norge og klokken ni neste morgen var alle fire bena på norsk jord. Vi feiret med ferske reker og hvitvin. Det har vi drømt om lenge!
Videre har jeg toget hjem for å gifte bort Elisabeth mens Frode er Arielvakt på sørlandet. Jeg reiser ned igjen om et par dager og fra da seiler vi kysten oppover. Om vi bruker to dager, tre uker eller noe midt i mellom inn til Oslo får tiden vise. Avgjørende faktor blir været……..
Silje
(Til info er mitt nye mob.nr: 97 40 58 44. Frode har den nå mens jeg er hjemme.)