Vi ligger nå for anker på Mayreau og det blåser stiv kuling i kastene. Vinden gjør at vi lader bra med strøm og kjøleskapet spytter ut kalde pils igjen.
Etter nyttårsaften ble det mye fokus på øyet mitt som nå er helt fint igjen. Vi var hos en øyespesialist på St.Vincent som konstaterte at alt ville ordne seg. I tillegg kostet besøket hos legen ikke mer enn 45 EC$ som er litt i overkant av 100 NOK. Før vi kom oss til øyelegen var øyet meget betent og jeg brukte mesteparten av dagen til å sove da kroppen min ikke orket noe annet. Midt i elendigheten blåste det opp og Ariel med to anker og 35 meter kjetting ute klarte ikke å holde posisjonen sin. Ariel var også uten motor fordi jeg hadde demontert noe til eksosen. Det endte med at Silje måtte skru og jeg satt med øynene igjen og forklarte. Når noe skulle skrus til med litt ”feeling” førte Silje hendene mine inn i motorrommet og jeg skrudde til i blinde. Motoren startet og vannlekkasjen er nå tettet. To dager senere flyttet vi Ariel lengre inn i bukten fordi vi ikke lengre stolte på ankrene. Dette angret vi ikke på når vinden økte og noen ganger blåste det storm i kastene hvor Ariel slet hardt i fortøyningen. Mariann har fortalt oss i etterkant at bunnen i Admiralty Bay har flekker som er meget harde og derfor lite egnet for ankring. Selvsagt traff vi en slik flekk.
Oppholdet vårt på Bequia ble forlenget fordi bladene til vindgeneratoren ikke kom når de skulle. Først fikk vi beskjed om at bladene var ankommet St.Vincent og vi kunne forvente å motta de dagen etter. Dagen etter viste det seg at de var blitt feilsendt til Miami, Florida og de kunne derfor ikke fortelle oss når de ville ankomme Bequia. Noen dager senere fikk vi vite at de var ankommet Bequia men at de nå lå på tollkontoret. Damen som hadde foretatt bestillingen var ikke på jobb men skulle senere på dagen svinge innom tollkontoret og hente ut pakken. Vi returnerte derfor til butikken senere på dagen og fikk fortalt at damen som hadde bestilt varen ikke hadde fått utlevert pakken fordi den var bestilt til S/Y Ariel. Vi mottok da lappen til tollkontoret og ilte over for å hente pakken. Dessverre så hadde de sluttet å yte den tjenesten for litt over en time siden og vi ble fortalt at vi måtte komme tilbake dagen etter. At det jobbet fire personer på tollkontoret som ikke hadde noe å gjøre virket ikke som plaget noen, pakken kunne ikke utleveres denne dagen. Dagen etter stilte vi opp tidlig og etter masse spørsmål om hva pakken inneholdt og hvilket formål den var til måtte vi vise båtpapirer og pass. Vi var godt forberedt og pakken ble utlevert. Ett nytt blad ble montert og generatoren skrudd på igjen. Vi forlot Bequia samme dagen.
Vårt forlengede opphold på Bequia gjorde at vi ble bedre kjent med Mariann over en middag hjemme hos henne med slektninger fra Sverige, Kamilla og Johann. Johann er kokk i Sverige og la sin profesjonelle hånd på sausen. Meget hyggelig kveld med god mat og drikke. Vi fikk også besøk av Andre og Kyrre fra ”My Lady Of Down” når vi var på Bequia. De hadde bestilt flybilletter rundt på de beste partyøyene i Karibien og Bequia var en av dem. Vi drakk og hygget oss på båten en dag hvor de fortalte om hvor billig alt var på Trinidad og hvor mye rom du kunne drikke for småpenger. Været var ikke på sitt beste disse dagene, noe som dempet festlysten til de lokale og Penthouse var derfor stengt. Fredag kveld åpnet Penthouse uten at det hjalp noe på festlysten. Vi forlot Bequia på lørdag morgen og håper Kyrre og Andre fikk seg en skikkelig fest på Penthouse denne dagen, det var jo tross alt derfor de hadde reist til Bequia.
Etter Bequia har vi besøkt Grenadinene som de ligger fra nord til sør. Spesielt pent var det på Tobago Cays hvor korallrevene ligger som perler på en snor. Her snorklet vi og koste oss en hel dag og planlegger å returnere når været blir noe bedre. Før Tobago Cays besøkte vi Mystique hvor Mick Jagger og Tommy Hilfinger har sommerhusene sine. Selvsagt hadde David Bowie solgt huset sitt akkurat nå som vi skulle komme på besøk. Hvite menn med masse penger har satt sitt preg på denne øya og jeg trivdes ikke så godt her. Derimot fikk jeg noen tips av de lokale om hvordan man fisker fra brygga. Jeg fikk masse småfisk som ble filetert og kastet i panna, nydelig mat. Etter Mystique besøkte vi Canouan hvor det kun fantes et hotell for amerikanere og utenfor dette hotellet var det lite aktivitet for turister. Men vi tok oss en skikkelig tur på øya og handlet litt i noen lokalbutikker. Det var dyrt å ligge på bøye her og vi reiste dagen etter til Tobago Cays. Vi er nå på Mayreau og siste øy av Grenadinene er Union Island som vi kommer til å besøke om noen få dager.
Jeg og Silje har jubileum i dag hvor vi har hvert kjærester i ti år. Vet ikke om vi har hvert like forelsket i alle disse årene men vi har i alle fall holdt ut med hverandre lengre enn de fleste vesteuropeiske ekteskap. Dagen i dag går med til å skrive dette reisebrevet, publisere dette og noen nye bilder, senere skal vi gå en skikkelig tur bare temperaturen synker litt. Til kvelden skal vi sikkert spise en skikkelig middag i land på en restaurant som vi prøvde i går. Mayreau er en meget hyggelig liten øy, den er Grenadinenes minste befolkede øy og fikk elektrisitet forrige år. I reisebøker poengteres dette med elektrisiteten og det fortelles at lokalbefolkningen spiller høy musikk med sine stereoanlegg for å ta igjen for det tapte. Høy musikk kan bekreftes og det er ganske gøy å se hva de har laget høytalere av og hvor bra det faktisk kan låte. Vi blir her noen dager og håper vinden løyer litt og at været stabiliserer seg. Vi ønsker nemlig å besøke Tobago Cays en gang til før vi forlater Grenadinene. Skulle ikke været bedre seg går vi til Union Island og forsøker Tobago Cays derfra hvis været blir bedre.
Vår første ubehagelige opplevelse med seilmennesker hadde vi i går. Aldri har jeg synes at andre seilere har hvert annet enn hyggelige og hjelpsomme men i går klarte noen franske å endre på dette. Vi våknet opp i dag morges og finner ut at noen har kastet søppelen sin rett oppi vår dinghy, to poser med matrester og en fransk avis fløt rundt i båten vår. Teorien vår er at noen har kastet det oppi når vi lå forankret til bryggen i går kveld. Vi hadde selv noen søppelposer liggendes helt foran i dinghyen og tenkte ikke over at noen hadde kastet sin søppel der også, i tillegg var det meget mørkt når vi returnerte til Ariel i går kveld, noen drammer hadde det også blitt. Rundt oss kryr det med utleiebåter og de fleste har fransk flagg, selvsagt måtte en franskmann ødelegge mitt gode syn på seilere. Fra nå av har jeg hatt bare gode opplevelser med langturseilere.
Lovet også å fortelle at Silje har lært seg det engelske ordet for salve, ointment, noe som var meget festlig å uttale under min øyebehandling.
Nå uler det i vindgeneratoren igjen, det betyr at ølen i kjøleskapet holder seg kalt.
Frode