Nå er vi klare! Vi har nå begge hatt vår siste arbeidsdag. En merkelig følelse. Mine (Siljes) siste to jobbdager fant sted på fjorden. Sammen med mine kjære kollegier May og Anette gjorde jeg Ariels nest siste tur før avreise. Vi hadde store ambisjoner om å få seilt. At det var lite vind og at den i tillegg var midt imot gjorde at vi avventet å trekke seil til Drøbak. Derfra seilte vi. Under en stor gul sol fikk vi bra fart, men brukte naturlig nok en del ekstra tid på kryssingen. May som aldri har vært i en seilbåt imponerte stort som mannskap. På stø fot løp hun fram på dekk samme hvor mye vi krenget. Lite bølger sammen med liten trafikk på fjorden gjorde det behagelig å være om bord også for de som er mindre vant til sjøen og ingen av oss var uvel. Målet var Son. Dit ankom vi småsolbrendte etter en perfekt dag på sjøen, og solbrillene hadde mildt sagt satt spor etter seg. Tilbake hadde vi like flott vær i tillegg til at vi nå hadde medvind så lenge vi i det hele tatt hadde vind. Vi gikk øst for Håøya og for seil gjennom Drøbaksundet, men etter dette ble det igjen helt dødt mhp vind. Tilbake i Leangen la vi oss inntil Anettes kjempeskute. Et nesten 50 fots oppussingsprosjekt som begynner å bli meget bra. Etter to dager med god stemning fulgte selvfølgelig en litt trist farvel.
Siste tur før vi drar er etter planen en tur med mamma, pappa og Maria andre pinsedag. Mindre enn en uke etter, det vil si søndag 6 juni, har vi satt avreise. Frode, som sluttet på jobb en mnd før meg, har brukt dagene i mai på båten. Mastestøtten er utbedret, mye elektrisk utstyr som for eksempel GPS, værfax, ladere, inverter og høytalere er montert samt at båten er stoffet og polert. Den siste uken før vi drar skal vi bruke å flytte ut og vaske ned leiligheten. I tillegg er det fremdeles en del papirer etc som er utsatt til siste liten som må fikses. Når det gjelder ID-bevis til båten ser det ut til at vi må få det ettersendt, og noe forsikring er fremdeles uavklart. Ikke noe av dette er stress. Forsikring i de farevannene vi skal oppholde oss i i de nærmeste mnd er på plass og ID skal vi fint kunne klare oss uten i noen uker her nord.
Silje
Påsken i år ble uten ski, snø og fjell, men påskevær på sitt beste gjorde at vi hadde noen kjempe flotte dager på sjøen som var et meget bra alternativ. Traff en del andre mennesker som hadde som tradisjon å starte båtsesongen til påske. Forskjellen på dem og oss var imidlertid at de startet ut med vårpussen unnagjort mens vi reiser med en vinters bilstøv fra Leangen på båten. Tipper vi setter den på land tidlig i mai, dvs tre uker etter påske.
På tur i påsken reiste Trond (Frodes fetter som skal bli med å seile et par / tre måneder fra november) og hans kjære som heter Kine sammen med oss. Vi hadde brukt helgen i forkant til å rydde og vaske inne slik at båten var mulig å bo i. I vinter har det sett mest ut som et snekkerverksted. Vi reiste i tolvtiden på skjertorsdag i strålende sol. Vind var det imidlertid verre med! Det var helt dødt, så vi gikk for motor hele torsdag. Målet for turen var Stømstad med en stopp og overnatting hver vei. I Strømstad visste vi havneanlegget var åpent. I tillegg hadde vi håp om at noe i Norge også holdt åpent i anledning påsken. Det viste seg ikke å være tilfelle. Dermed ble det litt tilfeldig hvor vi stoppet. Valget falt på Moss på vei ned. Der kunne vi nemlig risikere å se Trung som nettopp ble stemt ut av Idol. (Trung er han store vietnameseren fra Idol og jeg; Silje er ganske opptatt av Idol.…J) Moss var helt dødt. Det vil si; med ett unntak. Trung og vennene hans satt på en krakk midt i gågaten! Er derfor fornøyd med oppholdet i Moss. Utover dette hadde vi moro av å ligge rett ved feriekøen. Helt tydelig at mange fra Horten-siden hadde vart på harry-tur for å handle. Mye god stemning og interessante kjøretøyer som ville bli med ferja på en skjærtorsdag!.
Ettappen på langfredag var Moss – Strømstad. Det var bra med vind og mye blå himmel hele dagen. Av en eller annen grunn var det imidlertid grått rett over oss stort sett hele veien. Det fine været var visst forbeholdt alle andre. Særlig nedbør ble vi heldigvis ikke utsatt for. De siste par timene før innseilingen til Strømstad kom likevel solen frem. Samtidig møtte vi på bølger med egenskaper som resulterte i en stemning der alle fire satt musestille, så rett frem og sa ingenting. Vindroret Stoltenberg (som fungerte utmerket på sin jomfrutur) tok seg av kursen mens vi andre tenkte tanker som for eksempel hvordan sjøsyken skal takles på lengre seilaser. Særlig hvis alle skal bli angrepet samtidig som nå….. Hypotesen (til Silje) var (og er fremdeles) at noen (for eksempel Silje) blir lett sjøsyke og lett bra igjen, mens andre (for eksempel Frode) tåler mer og blir først dårlige når de som blir syke med en gang er blitt bra….. J Hypotesen kan stå siden Frode uavhengig av at han var ganske blek og taus mens det sto på i ettertid kan fortelle at han var ikke særlig uvel….
I Strømstad var det mye sol og mer vind enn nødvendig når vi nå var i land. Butikker etc var åpne og vi møtte mange som var kommet bilveien for å hamstre. Når det gjelder bryggeanlegget og utestedene var en del oppe og en del ikke. Med tanke på hvor mange båter som lå der var det i grunn passe i form av at det ikke ble verken for fullt eller for tomt noe sted. Med unntak av et lite (eller stort?) forsvinningsnummer fra guttenes side var Strømstad et stas sted å tilbringe påskeaften.
Søndag morgen tok vi til på hjemreisen, og etappen til Horten var moro. Store deler gikk vi for mellom 6 og 7 knop, og solen var stort sett der hvor vi var! Vi la til i syvtiden og holdt oss i båten hele kvelden.
Turen tilbake til Leangen på mandag ble en real kosetur. For autopilot og uten segl gikk vi hele veien og benyttet tiden til å slikke sol og fantasere om og planlegge atlanterhavskryssingen.
Oslo 26 mars 2004
Det er søndag og drøye to mnd til vi reiser. Oppsummert ligger vi godt an med tanke på å være klare til planlagt tid. Mye gjenstår imidlertid, men det er ingen store prosjekter og vi har mange helger og kvelder å bruke.
Vi har fylt kalenderen i ukene frem til vi drar med diverse aktiviteter. I uken som var har vi montert ferdig vindroret. Vi opererte denne gang med gummibåten under samt tau for å sikre at vi slapp å dykke ned etter eventuelle mistede deler. Det ble ingen dramatikk og vi fikk nå tettet bedre slik at vi ikke tar inn vann i akterbrønnen. Vi er ikke helt overbeviste om hvor godt vindroret sitter enda. Selve roret i seg selv virker solid i massevis, men sammensetningen og festet til båten er vi pr nå mer usikre på. (Det skrangler liksom litt…) Eller har vi fikset utebordet. Dette har ikke vært mulig å bruke siden vi byttet løygangen i fjor. Vi har nå kjøpt ny løsning med ett ben som står ned i dørken i cockpit isteden for at den hviler på løygangen. Videre har vi montert toalettet på plass igjen etter at det har vært hjemme for en liten overhaling. Har nå bruk to slangeklemmer, noe vi har planer om å sette på alle utløp og inntak.
På båtmessen kjøpte vi en ekstra GPS. Den er stasjonær med ekstern antenne som skal monteres inne som reserve GPS samt gi mulighet for den som er inne, gjerne sover / hviler, å kunne kontrollere hvor man til enhver tid er. Kjøpte i tillegg bærbar VHF. Antar dette bli den vi kommer til å bruke mest. Kjøpet gjorde vi mye med tanke på kommunikasjon oss i mellom, mellom båten og land når vi er i havn. Dette samt en del annet småutstyr som for eksempel en elektrisk pumpe gjenstår å montere. Vi er fremdeles i tvil om hvorvidt vi skal investere i en værfax. Radar har vi pr nå slått fra oss.
Når det gjelder fall og segl har vi kjøpt to nye fall. Kjøpte i fjor høst flere brukte segl slik at vi nå har to av det meste samt en del ulike forsegl å velge mellom.
Av litt større prosjekter gjenstår å få båten på land for få gjort en vanlig vårpuss. Siden vi gjorde en såpass grundig jobb i fjor skal dette ikke være all verdens jobb. I tillegg til dette skal masten ned og overhales og båten skal rigges på nytt. Antar vi søker litt profesjonell hjelp på denne biten. Mens masten er nede skal vi i tillegg utbedre mastestøtten som er levert feil fra verftet på vår Marieholm for 12 år siden. Vi kom tilfeldig over et skriv som fortalte at vår båt nummer 186 i rekken er en av 12 det verftet ikke fulgte tegningene. Problemet om man ikke utbedrer er at masten kan synke ned, ikke være i nok spenn og knekke…. Vi har sjekket og ser ingen symptomer på at dette er i ferd med å skje, men utbedrer nå i samråd med konstruktøren i Sverige. Forhåpentligvis får vi en ferdig spesialkonstruert plate som skal bygge opp, og operasjonen bør ikke ta for mye tid.
Ellers har vi ordnet mye praktisk. Nye pass er på plass. Leiligheten har vi mest sannsynlig nå funnet leietagere til. Har vært hos legen og fått ett lass med resepter slik at vi får fylt opp medisinskrinet samt lært å sy!! Lån, forsikringer etc vedr leiligheter er ok. Vi mangler imidlertid forsikring til båten i farevann utenfor norden. Vi ender nok som det fleste andre langturseilere med det danske selskapet Pantenius. Har i tillegg vært i kontakt med banken og sikret avtalegiro på mastercard for oss begge. Etter tips fra banken skal det være smart å bruke mastecardet en rekke steder.
|
|
|
|
|
|
|
|
|