Prinsesse Dianas spirituelle testamente?

Av Roald Pettersen

(Intervju i Alternativt Nettverk nr. 5, 1998)

Prinsesse Dianas død rystet hele vår mediaverden. Mange ble nødt til å tenke gjennom de viktige spørsmålene om liv og død - ikke minst i forbindelse med begravelsen, som ble direktesendt på TV.

Personlig kunne jeg ikke la være å fundere over hvilken spirituell betydning denne hendelsen hadde. Den kom så uventet og virket samtidig så arrangert. Derfor var det ikke noen overraskelse da vi senere fikk høre om Dianas liv og virke utenfor medias søkelys - som en anonym tjener der hjelpen trengtes aller mest. Kanskje var det heller ikke tilfeldig at Moder Theresa ekskarnerte seg omtrent samtidig.

Men når en norsk kvinne begynner å kanalisere prinsesse Diana i Jantelovens hjemland, da sier de fleste stopp og drar på smilebåndet. Eller de blir mistenksomme og synes det får være måte på spekulasjon og kommersialisering. Slik var også min første reaksjon da jeg fikk høre at Rita Eide fra Nesodden hadde utgitt boken The Celestial Voice of Diana. Men så fikk jeg boken, og bestemte meg for å gi den en sjanse - og lese den med et åpent hjerte.

Og dermed fikk jeg en gave: Dette er kanalisert litteratur av uvanlig høy standard, skrevet på et vakkert og litt høytidelig (men ikke vanskelig) engelsk - nøyaktig slik prinsesse Diana snakket. Språket er dessuten praktisk talt feilfritt, og bare et overivrig ordde-lingsprogram indikerer at boken er produsert utenfor USA eller England.

Jeg har tidligere oppfordret folk til å bruke sunn skepsis når det gjelder kanalisert materiale. Det mest interessante med denne boken er ikke selve fenomenet, men hva «Diana» sier. Dermed sitter jeg igjen med en vakker, inspirerende og engasjerende innføring i et spirituelt livssyn, presentert på en måte som mange kanskje vil finne lettere tilgjengelig enn f.eks. A Course in Miracles eller Himmelske Samtaler. Innholdet i Dianas bok samsvarer med disse viktige verkene (se forrige nummer og nr. 1-98), men har også et vell av andre detaljer som mange sikkert vil finne interessante.

Dianas død var merkelig - ikke minst fordi hun valgte å dø etter en ulykke som skjedde i en tunnel. Dødstunnellen er velkjent i all forskning rundt karma og reinkarnasjon, og Diana beskriver sin opplevelse av dødsprosessen i samsvar med materialet til Moody, Wambach og Stevenson (se «Nå er reinkarnasjon vitenskapelig dokumentert» i nr. 2-98). Hun forteller også hvordan hun fikk en slags «spesialbehandling» etter hjemkomsten til den spirituelle verden, hvilket forklarer hvordan hun kunne begynne å kanalisere boken tidligere enn forventet.

Boken er diktert av en ivrig sjel med et åpent hjerte, som gjerne vil at vi skal huske prinsesse Diana for noe mer enn hva skandalepressen kunne fortelle oss. Hun beskriver den spirituelle verden og minner om at vi skaper vår egen virkelighet, at menneskeheten er i ferd med å våkne opp til en høyere form for bevissthet, og at vi kan gjøre noe for å skape en bedre verden.

Andre detaljer i boken skal jeg overlate til leserne selv. De som har lest annen kanalisert litteratur, vil kjenne igjen enkelte hovedtrekk, men finne nye og interessante innfallsvinkler til gamle problemstillinger. Om tusenårsskiftet og eventuelle dramatiske endringer, indikerer Diana år 2012 som spesielt viktig. Det vil isåfall gjelde ettervirkningene av Maya-kalenderens syklus som begynner 11. februar 2011 og avsluttes 28. oktober samme år.

Når det gjelder romvesener og deres besøk i vår verden, hevder Diana at dette har pågått i mange tusen år, og bekrefter dermed det som er kommet gjennom mange andre kilder og kanaler. Hun legger til at romvesnene tilhører to hovedkategorier: De som lever etter sitt hjerte med følelsene, og de som bare lever etter sitt intellekt. Den første gruppen har besøkt oss for å lære oss å bruke kjærlighetens energi. Det er de sistnevnte som kan gi enkelte mennesker opplevelsen av å ha blitt bortført av «umenneskelige» vesener, men dette er en utfordring til våre egne tendenser mot mental umenneskelighet. Det viktigste for oss her og nå er å åpne hjertet og la kjærligheten styre oss.

I begynnelsen av boken forteller Diana at hun nå husker sin inkarnasjon som esséer. Dette burde lyde velkjent for folk som har arbeidet litt med regresjon og tidligere liv. Dessuten hevder hun å ha vært mor til Jomfru Maria, hvilket jeg ikke finner usannsynlig etter å ha lest Edgar Caseys bok om Dødehavsrullene og hans kanaliseringer for folk som var inkarnert på Jesu tid.

Hilsen fra Nostradamus

Som en kuriositet vil jeg nevne at Diana hilser fra Nostradamus, som er glad for at menneskeheten nå er i ferd med å velge annerledes enn det som var forutsetningene for hans dystre spådommer om de siste tider og verdens undergang. De syner han så, tilhørte altså en fiktiv fremtid som forhåpentlig aldri vil bli virkelighet. Samtidig bekrefter dette at vi har en fri vilje som kan bidra til å forandre verden. Denne detaljen er spesielt interessant fordi vi på annet sted i bladet har en artikkel om Nostradamus-kanaliseringer med helt andre konklusjoner. Dermed blir det opp til hver og en av oss å kjenne etter hva vi egentlig vil tro på, og hva vi vil være med på å virkeliggjøre. Samtidig maner det til forsiktighet med å ta slike budskap for bokstavelig.

Rita Eide har arbeidet med kanalisering i flere år. Som de fleste av oss hadde hun bare et overfladisk inntrykk av Diana fra avisenes førstesider, før hun i 1995 så et intervju på TV der Diana bl.a. sa at hun ønsket å bli «en dronning i folks hjerter». En tid senere fikk Rita en sterk opplevelse da hun tilfeldigvis så bilde av Diana i et blad. Morgenen etter kom nyheten om Dianas død på radio. Rita forteller selv i forordet om sin egen skepsis da Diana kontaktet henne flere ganger for å få en «kanal». Men så, 10. september 1997, begynte hun å diktere gjennom Rita i meditasjonsgruppen på Pythagoras-senteret i Oslo. Kanaliseringene ble tatt opp på bånd, og boken er en ren avskrift av båndende med bare minimale korreksjoner. Siste kanalisering kom 26. desember 1997.

Rita Eide forteller til Alternativt Nettverk at hun ikke har noen spesiell språkbakgrunn i engelsk, og at hun selv nærmest ble skremt av det vakre språket i kanaliseringene, der hun snakker nesten identisk med Dianas egen stemme og språkdrakt. Dette overbeviste henne om at budskapet umulig kunne komme fra henne selv. En annen detalj var at Diana til stadighet omtalte sine sønner som «My little babies» eller «My little darlings». Dette var Rita fristet til å endre i bokmanuskriptet, helt til hun senere fikk vite at Diana fortsatte å omtale sine sønner nettopp på denne måten også etter at de ble store, og ikke klarte å slutte med det. Dessuten beskriver Diana korrekte detaljer fra selve ulykken som ikke var offentlig kjent da kanaliseringene fant sted - heller ikke for Rita.

For folk som kan godta at A Course in Miracles er diktert av Jesus til moderne mennesker, eller at Himmelske Samtaler er diktert av Gud selv, skulle det ikke være umulig å tro at denne boken faktisk er prinsesse Dianas «spirituelle testamente» til oss mennesker av idag, men det får bli opp til hver og en å finne svaret på dette spørsmålet. Uansett er det en vakker og inspirerende bok med et viktig spirituelt budskap.

*